Wednesday, April 13, 2016

Well, I think I've gone mad, isn't that so sad?

Hvordan skal man egentlig komme seg gjennom dagen når man egentlig har gitt opp? Når man har aller mest lyst til å bli liggende i senga hele dagen eller i alle fall drikke store mengder alkohol hvis man først skal stå opp?

Eksamen nærmer seg og jeg har bare lest en liten del av pensum. Jeg plukker opp artiklene, jeg plukker opp bøkene, men legger dem fra meg igjen etter å ha lest bare et par setninger. Jeg klarer ikke å engasjere meg i Platon og mimesis, retorikk og metaforer. Jeg kommer sikkert til å like Hamlet når jeg endelig leser den, men jeg orker ikke å starte. Hvorfor skal jeg lese Shakespeare når alt virker meningsløst? Når alt jeg får ut av det er en godkjent på eksamen? Spiller det egentlig noen rolle om jeg stryker eller står? Studielånet mitt er skyhøyt uansett, så har det egentlig noe å si om jeg får stipend for det ene faget eller ikke?

Jeg har en sterk motvilje mot å være en som har gitt opp, å være en som ikke orker, ikke vil, ikke klarer, men å si at jeg er noe annet ville være å lyve. Og det er så uendelig viktig for meg å være ærlig. Jeg vil være en som fortsetter å kjempe, som er sterk og som kan se helheten i situasjonen, som ikke bare ser på det som noe håpløst, men som heller ser mulighetene. Problemet er bare at jeg ikke klarer å være den jeg vil være. Så mens jeg venter på at motet mitt skal komme tilbake, skal jeg bare ligge her og vente. Hvis jeg ikke klarer noe annet, skal jeg i alle fall klare å være tålmodig.

1 comment: