Tuesday, February 17, 2015

DET FROSTEN TOK














"Frosten hadde tatt byggen. Men ikke bare det. Den hadde drevet mennene opp på fjellet, tatt vettet fra dem. Lokket på villskapen."

Kari Nygaard debuterte med romanen Reisen til Bella Coola i 2013 og Det frosten tok er hennes andre roman. I begge romaner tar hun utgangspunkt i historiske hendelser og forteller historier om kvinner som må forholde seg til store endringer i samfunnet og livet de lever. Det frosten tok baserer seg på en hendelse i August 1811. 392 tamrein ble stjålet fra et lag samiske familier som hadde sommerboplass på Hauldalsvidda. Ingen mennesker mistet livet den dagen, men all reinen ble brutalt slaktet ned, og tapet førte til fattigdom, sykdom og død blant samene i årene som fulgte. Det var bønder fra distriktet som sto bak denne hendelsen.

"- Jeg forstår meg ikke på deg, Laras. Du vet da at det ikke er mulig, fortida er ikke noe som ligger bak oss. Alt som har vært, lever i oss hele tiden."

Alt endrer seg den morgenen frosten ødelegger avlingen og Leas mann drar opp på vidda sammen med de andre bøndene. Når reinen slaktes, er det han som har ansvaret og han som kommer hjem en forandret mann. Marjja er en av samene som blir vitne til nedslaktningen og fra den dagen blir livet hennes helt annerledes enn det hun hadde sett for seg. I Det frosten tok følger vi bondekona Lea og samekvinnen Marjja som står på hver sin side i striden mellom fjellbønder og samer nord i Østerdalen. Til tross for sine forskjellige liv, har de to kvinnene spesielt to ting til felles: begge mister mannen sin og begge venter barn. Møtet mellom de to kvinnene fører til et usannsynlig, men sterkt vennskap.

"Laras kunne snakke om den frie viljen så mye han ville. For Marjja fantes ingen fri vilje. Bare suget fra fjellet som kalte henne tilbake."

Kari Nygaard er en historieforteller og hun skriver troverdig og engasjerende. Den til tider dramatiske historien kombineres med gode beskrivelser av karakterenes indre liv og fine miljøskildringer. Karakterene er velskrevne og lett å sympatisere med og forstå. Språket i romanen har et muntlig preg og legger vekt på gode beskrivelser. Det frosten tok handler i stor grad om frykten for det som er annerledes eller ukjent og Nygaard er god på å få frem hvordan ulike mennesker takler det ukjente. Hun beskriver menneskers fordommer og angst og deres kamp for å overleve i en hard verden. Alt dette gjør hun på en måte som gjør at man fanges av handlingen og karakterene og rives med videre.

"Det var en underlig følelse å følge kvinnen i fødsel. Tilhørte hun ikke folket Marjja hatet? Burde hun ikke være redd? Men aahka var så nærværende. Hun hvisket at det var av samme slag."

På tross av at Nygaard er god på å beskrive og fortelle, er historien hun forteller noe stereotypisk og forutsigbar. Heltinnenes kamp mot skurken har ikke så mye nytt over seg og man sitter kanskje igjen med et ønske om at romanen var noe mer. For meg virket det hele litt for rett frem og jeg merket at jeg hele tiden savnet noe, kanskje en undertekst eller i hvert fall en tanke om at det lå noe mer der enn bare en historie. Likevel må det understrekes at Det frosten tok i aller høyeste grad er underholdende og engasjerende. Jeg likte spesielt hvordan Nygaard fikk frem det usikre, men likevel sterke vennskapet mellom de to kvinnelige hovedkarakterene. Jeg satt igjen med et inntrykk av at Nygaard har god innsikt i hva det vil si å måtte kjempe for å overleve. Dessuten likte jeg veldig godt samekvinnen Marjja, hun er nok den som virkelig bærer denne romanen. Konflikten mellom samene og dikstriktsbøndene er selvfølgelig relevant den dag i dag og det er lett å trekke linjer fra denne romanen og 1800-tallet til nåtiden. 

"Lea snakket om tro. Om miskunn og nåde. Men hva gjorde hun? Foldet hendene og tenkte at det var nok. Marjja hadde ikke denne overdrevne troen på ordene. For henne måtte maktene møtes med handlinger." 


(Jeg har fått romanen tilsendt fra Aschehoug, alle sitater er hentet fra romanen)

Wednesday, February 4, 2015

Lest og sett i januar:

Lest: 


Hver morgen kryper jeg opp av havet handler om å bli dumpa, om å sørge over en onkel og om å lese til eksamen. I boka følger vi tankerekkene til jeg-personen i kortprosaform. Hver tekst kan leses for seg selv eller i sammenheng med de andre. Frøydis Sollid Simonsen blander poesien og fortellerkunsten med biologi. Hun skriver enkelt og konsentrert, noe som gir et inntrykk av at hver setning, og kanskje til og med hvert ord, har en helt bestemt betydning for helheten. Boka rører noe i meg, den river tak i meg og får meg til å føle noe sterkt som jeg ikke helt klarer å forklare. Hele boka flyter i et behagelig tempo som gir deg tid til å stoppe opp og tenke. Den utforsker noe og gir deg følelsen av at det finnes noe større, men også av at det små er minst like viktig. Dette er en sånn bok du kan ha liggende fremme og lese litt i omtrent når som helst og jeg tror man alltid vil oppdage noe nytt til tross for at den bare er på knappe 86 sider. 5/5!


Det finnes ingen helhet er den tredje boka i serien om den lille bygda som mistet tre unge gutter til krigen i Afghanistan. I denne romanen har det gått fem år siden guttene døde. Vi møter Ragnhild - bygdas lege -, Tarjeis foreldre og Bjørn, som kom levende tilbake fra Afghanistan, men havnet i skyggen av de som ikke kom hjem igjen. I denne boka handler det om veien videre etter sorgen og katastrofen, det handler om forsoning og om å finne tilbake til livet igjen. I denne som i de andre to bøkene viser Helga Flatland en utrolig god innsikt i ulike karakterer og menneskesinn. Hun viser ulike måter både sørge og komme seg videre på. Det hele blir så nært at man sitter med en klump i magen og man kjenner virkelig karakterenes sorg og frustrasjon. Både situasjonsbeskrivelsene og dialogene er realistiske og godt gjennomført. Det eneste som kan være vanskelig med disse romanene kan være nettopp den tunge sorgen, det kan til tider bli litt for mye, litt for tungt og vondt. 4.5/5!



I Anna and the French Kiss blir sytten år gamle Anna sendt til Paris for å gå på internetskole. Hun kjenner ingen på den nye skolen, kan ikke fransk og ville egentlig aller helst tilbringe sitt siste år på high school hjemme i Atlanta. Til tross for sterk skepsis til hvordan hun skal komme seg gjennom et år i det ukjente, blir Anna raskt del av en vennegjeng. Hun blir spesielt godt kjent med den vakre og sjarmerende Étienne St. Clair. Alt er lagt til rette for at Anna skal få et romantisk år i verdens mest romantiske by, men det er likevel ikke så enkelt, for St. Clair har nemlig allerede en kjæreste. Jeg hadde ikke spesielt høye forventninger for denne boka, så jeg slapp i det minste å bli skuffet da jeg leste den. Dette er en ungdomsroman som har blitt skrytt opp i skyene av uendelig mange og jeg kan til tider forstå hvorfor. På tross av at Anna forelsker seg i en gutt hun egentlig ikke kan få, så er hele hennes situasjon så dypt romantisert at det er lett å drømme seg inn i den. Romanen er dessverre overfylt av oppbrukte klisjeer, urealistiske karakterer og dårlige dialoger. Den er overdramatisk og forutsigbar og er dermed ikke stort mer enn en lett underholdende historie om ungdomsforelskelse. 2/5!




Kjære er Linnéa Myhres andre roman og denne er skrevet skrevet i brevformat. Linnéa skriver brev til kjente og ukjente, til produsenter og psykologer, til lesere og til seg selv. I brevene skriver hun om sine personlige erfaringer med spiseforstyrrelser, skriving og kjærligheten. Kjære er ikke så mye mer enn det den gir seg ut for å være, men det denne roman vinner mye på er ærligheten og humoren. Til tider kommer den kjente sinnabloggeren tydelig frem og andre ganger står en ung kvinne som har kjempet mot spiseforstyrrelser i mange år først og fremst i fokus. Til forskjell fra Linnéas første roman, har denne et mye tydeligere preg av håp. Virkeligheten som beskrives i brevene virker ikke lenger like håpløs og ulevelig som den gjorde i Evig Søndag. Brevene har svært varierende innhold og alvorlighetsgrad. Romanen verken er eller forsøker å være perfekt, men den sier mye og den sier det godt. 3.5/5!




Dylan har kriminell bakgrunn og han vet at den rike og vakre Jess er altfor bra for han, men hun har uansett alltid vært den eneste som klarer å se gjennom hans tøffe ytre. Han har alltid vært håpløst forelsket i Jess og han er villig til å forandre hele livet sitt for en sjanse med henne. Problemet er bare at trøbbel følger Dylan uansett hvor han går og før han vet ordet av det er han på rømmen og tvinges til å ta et oppgjør med fortiden for å finne ut av hvem han egentlig er. Take me there av Carolee Dean er en helt annen roman enn det jeg forventet da jeg kjøpte den. Jeg forventet en young adult roman med en enkel historie om forbudt eller vanskelig kjærlighet, men jeg forsto ganske raskt at det ikke var kjærlighetshistorien som var det sentrale i romanen. Det er Dylans oppgjør med fortiden som først og fremst driver historien og Carolee Dean gir innblikk i en hverdag de fleste ikke vet så mye om. Jeg ble overraskende sterkt grepet av historiene og karakterene og er veldig glad for at jeg kjøpte denne ved en ren tilfeldighet. 3.5/4!


August kommer hjem til Polden, et stillestående, bortgjemt bygdesamfunn nordpå. Han er en gåtefull altmuligmann som har seilt på alle hav og har innsatte gulltenner, og som skaper liv og leven på det vesle stedet. Han setter i gang dristige og tvilsomme prosjekter, alt fra tobakksdyrking til sparebank. Men August har også dårlig innflytelse på andre, ikke minst på sin unge kamerat Edevart. I Landstrykere skildrer Knut Hamsun møtet mellom den lille nordlandsgrenda Polden og den nye tid representert ved August. For å sitere Tore Renberg: "Ååååååååååååååååååååååååååååååååh så kjedelig." For meg var dette en utrolig vanskelig roman å lese. Historien i seg selv er helt ok, men den er altfor dratt ut og detaljert, den mangler det intensive som jeg følte da jeg leste Sult. Dessuten er det altfor mange gjentakelser, altfor mange hendelser som er nesten helt like of karakterer man ikke helt får tak på eller som virker unødvendige. Det ligger mye godt i denne romanen, men den er pakket inn i altfor mange ord og altfor mange lange vendinger. Det at så mange elsker denne romanen er rett og slett vanskelig for meg å forstå. 2/5!


Sett:
  • Jane the Virgin, sesong 1
  • Kampen om tungtvannet
  • Staying Alive (kino!)

For meg var januar først og fremst en lesemåned, så jeg så faktisk bare én film i løpet av hele måneden. Det var den norske filmen Staying Alive som jeg så på kino og syntes var helt ok; morsom og enkel. Ellers oppdaget jeg serien Jane the Virgin som jeg elsket, men ikke har sett helt ferdig enda. Kampen om tungvannet likte jeg veldig godt selv om den til tider virket litt vel langdryg. Januar har dessuten vært en måned hvor veldig mange serier har startet opp igjen, så jeg har selvfølgelig sett nye episoder av Broadchurch, Call the Midwife, The 100, Reign, How to get away with murder, Broad City, Criminal Minds, Grey's Anatomy, Dance Moms, Shameless, Pretty Little Liar og helt sikkert mer!

Hva leste og så du på i januar?

Monday, February 2, 2015

24



Hei, hurra, i dag feirer jeg at jeg har levd tjuefire år på jorda!