Thursday, August 21, 2014

De siste månedene har jeg stort sett bare hatt én historie i hodet og den vil jeg ikke dele her, den vil jeg at skal vokse og vokse til jeg en dag kan snakke om den. Jeg skriver ingenting annet, har vel til dels skrivesperre, prøver å tenke ut ting, men kommer hele tiden tilbake til ting jeg har skrevet før, de samme ordene igjen og igjen og igjen, og jeg liker ikke gjentakelse, trenger å fortelle noe nytt, så derfor er jeg heller stille, holder fingrene i ro og håper at jeg om ikke så altfor lenge finner igjen til den inspirasjonskilden jeg alltid har tatt historiene mine fra. Det er nok bare en periode nå hvor jeg setter spørsmålstegn ved alt, hvor jeg ikke helt vet hva jeg vil eller hvem jeg er eller hva jeg skal gjøre, det meste er en forvirrende smørje som jeg holder til dagboka eller til meg selv, jeg håper at jeg snart finner flere svar og flere åpninger og at jeg vet mer sikkert enn jeg gjør nå, det er usikkerheten som hele tiden holder meg tilbake. Håper dere har det bra!

Thursday, August 14, 2014

Litt om alt

Sommeren er nesten over og jeg liker det ikke. Jeg skulle gjerne hatt et par uker, kanskje en måned, til med friheten til å gjøre, lese og skrive det jeg selv vil. Sommeren har gått så utrolig fort og jeg har ikke fått gjort halvparten av de tingene jeg hadde planlagt å gjøre. Jeg har for eksempel nesten ikke skrevet noe og når jeg tenker på det nå får jeg nesten litt vondt i magen, det er jo om sommeren jeg har mest tid til å skrive, så hvorfor har jeg ikke gjort det? Heldigvis har jeg fått gjort en del andre ting, jeg har lest mye, jeg har reist til to storbyer, opplevd mye, ledd mye, svømt, filmer, tatt bilder, gått lange turer. Sommeren 2014 ble heldigvis en fin sommer selv om jeg sitter igjen med følelsen av å ikke ha fått gjort nok.

I New York filmet jeg en del av opplevelsene og inntrykkene og jeg har satt sammen en liten film. Den ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men håper dere liker den likevel.



Høsten og våren som kommer skal jeg for det meste tilbringe på Det Humanistiske Fakultetet på Blindern. Der skal jeg lære masse om de nordiske språkene og den nordiske litteraturen samtidig som jeg skal finne ut av om jeg har det som skal til for å bli lærer. Jeg har hatt et ønske om å bli lærer så lenge jeg kan huske, men jeg tror ikke at det å ønske noe alltid er nok, det krever mer, og jeg vet ikke om jeg har det som kreves. Med en introvert personlighet og en plagsom sosial angst, vet jeg jo at det kan bli vanskelig. Derfor holder jeg alle muligheter åpne for nå, kanskje ender jeg opp som lærer, men kanskje ender jeg også opp som noe helt annet.

Jeg tenker litt for mye for tiden, men klarer ikke å ta meg tid til å skrive ned noe av det, det er derfor det er så stille fra denne kanten. Jeg skal prøve å bli flinkere, jeg vil gjerne tilbake til å dele mer av hva jeg gjør og tenker på i tillegg til at jeg vil begynne å skrive igjen. Vi får se hvor mye jeg får tid til ved siden av studiene...

Håper alle har hatt en fin sommer og er klare for jobb- eller studiestart! :-)

Wednesday, August 13, 2014

Klokka er snart 01:00 og jeg har egentlig lyst til å sitte oppe hele natten og skrive, men fornuften seirer i denne gangen også.

Saturday, August 9, 2014

Concrete jungle, del II


New York er en by med overraskende mange fine bygninger (må innrømme at jeg nesten forventet at omtrent hele byen skulle være glassbygninger og reklameplakater, haha). Nesten alle var høye, men de aller fleste var forskjellige og fine!

Time Square var selvfølgelig overfylt av mennesker og lys og farger. For meg ble det litt for mye av alt (anbefaler ikke lørdag kveld i de mest kjente gatene i New York hvis man ikke liker folkemenger og press!), men likevel noe jeg er glad for at jeg har opplevd. 

På lørdag dro vi i samlet tropp til The Empire State Building som er en av de høyeste bygningene (102 etasjer!) i byen og har en helt utrolig utsikt! Vi var bare i 86. etasje, men det var mer enn høyt nok og man kunne se hele New York pluss litt til derfra. 




Utsikt!!1


Obligatoriske turistbilder.

Jeg tok ingen bilder de neste dagene, men se for dere tusen butikker, enda flere mennesker og masse masse poser med ting vi egentlig ikke trenger. Vi dro på roadtrip til et outlet mall, shoppet på Broadway, så Matilda (!!!), spiste is, gikk altfor mye og masse masse annet.


Siste dagen i New York tilbrakte vi i andre etasje på en turistbuss og vi fikk sett store deler av byen med tilhørene kommentarer og små historier. Det var ganske deilig å sitte på en buss etter å ha gått og gått i en uke.


Gatekunst og Freedom Tower (et av de nye byggene ved Ground Zero).

New York er en stor og veldig variert by. Jeg forelsket meg ikke i byen på samme måte som jeg gjorde første gangen jeg var i London, men det er absolutt en by det er verdt å besøke. Kanskje drar jeg tilbake en dag og kanskje liker jeg byen bedre når jeg er litt kjent, jeg tror det var noe med størrelsen og folkemengdene og de forvirrene gatene som ikke hadde navn, men nummere, som skremte og forvirret meg litt. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å bare stoppe helt opp, ikke stresse, og bare ta inn alt det varierte livet som foregår i New York samtidig.

Thursday, August 7, 2014

Lest og sett i juli:

Lest:


Sutter Keely lever i nået. Han er den du vil at skal komme på festen din, han er den som sjarmerer alle, men han er også selvgod og en vordende alkoholiker. Kjæresten hans, Cassidy, dumper han fordi hun ikke orker alkoholforbruket og hans mangel på ambisjoner, og Sutter drikker seg så full at han sovner på en tilfeldig gressplen. Når han våkner neste morgen møter han Aimee. Aimee er forsiktig og sjenert, hun leser science fiction og bruker ikke sminke, hun har aldri drukket alkohol og er i Sutters øyne en sosial katastrofe. Han bestemmer seg for å hjelpe henne. The Spectacular Now er en av de bøkene jeg bestemte meg for å lese etter at jeg så filmversjonen. Filmen likte jeg veldig godt og selv om boka var ganske annerledes, likte jeg den omtrent like godt. Jeg vil nok si at både boka og filmen er litt midt-på-treet i kvalitet, men historien som fortelles er fin og på mange måter realistisk. Den tar opp mange temaer som er viktige og vanskelige, og selv om det har blitt skrevet om tusen ganger før, så tror jeg det er viktig å fortsette å skrive om det. Alt i alt er det en lettlest bok med mye humor som jeg anbefaler hvis man leter etter noe enkelt, men også givende. 3/5!



Beatrice Prior bor i fremtidens Chicago der alle tilhører en av fem kategorier; Uselvisk (Abnegation), Sannferdig (Candor), Fredsommelig (Amity), Lærd (Erudite) og Fryktløs (Dauntless). Etter at man fyller seksten går man gjennom en mental test som gir svar på hvilken kategori man passer best inn i og deretter må man velge hvilken gruppe man vil tilhøre resten av livet. Hver gruppe har sine egne ideer om hvordan man skal leve og hva det er som fører til krig og uro. For Tris blir valget vanskelig da det viser seg at hun kan passe inn i flere av kategoriene - hun er en divergent - og valget hun tar forandrer alt. Jeg hadde hørt veldig mye positivt om denne boka før jeg leste den, så jeg hadde nok litt for høye forventninger. Divergent bygger på en veldig god idé, men jeg liker ikke helt måten den ble utført på. Historien er altfor forutsigbar og ligner altfor mye på alle andre young adult dystopian-bøker som har kommet ut de siste årene. Jeg hadde håper på noe som var litt annerledes, noe som overrasket litt, men der ble jeg ganske skuffet. Mulig serien tar seg opp etter hvert, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å lese resten av bøkene. 3/5!



Tyen er arkologistudent og på en utflukt med universitet finner han en gammel bok som en gang har vært et menneske, en kvinne. Helt siden en av historiens mektigste magikere forvandlet henne til en bok, har Vella samlet informasjon, viktig informasjon som Tyen og verdenen han lever i kan ha stor nytte av. Rielle er datter av fargere og har hele livet skjult at hun kan bruke magi fordi hun vet at å bruke magi er å stjele fra Englene. Thief's Magic er den første boka i en serie om magi og hva magi egentlig er. Jeg har sikkert sagt dette mange ganger før, men Trudi Canavan er min favorittforfatter i fantasysjangeren. Historiene hennes er alltid spennende og hun er utrolig flink til å lage unike karakterer, karakterer man enten elsker eller hater, men som uansett er verdt å lese om. Det er ganske tydelig at dette er den første boka i en serie for den føles først og fremst som en introduksjon av karakterer og verdener, men det skjer likevel mye som gjorde at jeg nesten ikke klarte å legge den fra meg. Jeg gleder meg veldig til neste bok! 4/5!





Ingrid vokser opp på en øy. Barrøy. Der bor hun sammen med faren, moren, farfaren og en tante. Fordi foreldrene ikke fikk flere barn, må Ingrid lære både kvinnfolkarbeid og mannfolkarbeid. Første gang vi møter Ingrid, er hun tre år gammel og skal døpes og vi følger hennes liv og historie til hun er noen og tjue. Det er historien om livet på en isolert øy, om fattigdom og skiftende årstider, om havet og døden og galskap. Det er en historisk roman om øysamfunn som ikke lenger eksisterer og det er et fint og realistisk innblikk i hvordan det var å leve et liv i naturens nåde. Jeg forelsket meg veldig i denne boka. Jeg elsker Jacobsen skrivestil, dialogene, skildringene, hvordan alt er enkelt, men samtidig komplisert. Det ligger hele tiden så mye følelse bak ordene. Jeg tror dette er en bok man kan lese mange ganger og få noe nytt ut av hver gang. 5/5!





Gilbert Grape drømmer om én ting. Å forlate den rolige byen han har vokst opp i. Å komme seg bort fra familien sin. Moren har ikke sluttet å spise siden ektemannens selvmord, storesøsteren Amy sørger fortsatt over Elvis' død og har mer eller mindre tatt over morsrollen, lillesøsteren Ellen er mest opptatt av sminke, gutter og Jesus og lillebroren Arnie er psykisk utviklingshemmet og et levende mirakel. For Gilbert er hver dag den samme med en ensformig jobb, familiekrangler, kompiser han har vokst fra for lenge siden og en elskerinne han ikke lenger føler noe for. En dag møter han femten år gamle Becky og plutselig tvinges han til å se seg selv og livet sitt på en ny måte. What's Eating Gilbert Grape har vært favorittfilmen min siden jeg så den for første gang for mange mange år siden og jeg har utsatt å lese boka fordi jeg var redd for at det skulle ødelegge filmen for meg. Det gjorde den heldigvis ikke. Jeg tror det er mye fordi boka og filmen er så forskjellige, karakterene og historien er i det store og hele det samme, men det er likevel noen store forskjeller som gjør at de er bra på hver sin måte. Gilberts forhold til Becky er kanskje den største forskjellen, i filmen er hun på Gilberts alder og Gilbert forelsker seg i henne og beundrer henne mens i boka er hun femten og lenge et stort irritasjonsmoment for Gilbert. Boka er utrolig velskrevet og fin, med gode karakterer, humor, gode poenger, og egentlig alt man ønsker seg i en bok som dette. 5/5!


Sett:
  • Safe Haven
  • Fame
  • Walking on Sunshine (kino!)
  • The 100, sesong 1
  • Divergent (kino!)
  • Short Term 12
  • The Starving Games
  • Ender's Game
  • Flipped
  • The Best Exotic Marigold Hotel
  • Pompeii (kino!)
Juli var en utrolig fin sommermåned, så det ble ikke så mye innetid, men jeg fikk likevel sett noen filmer og én serie. The 100 er en fremtidserie om 100 ungdommer som blir sendt tilbake til jorda etter at den har vært ubeboelig i nesten hundre år. Det er en ganske spennende serie, men karakterene, forholdene og historiene er ganske forutsigbare, så jeg vet ikke om jeg vil anbefale den noe særlig. Den er underholdende og enkel da, hvis man leter etter en serie med spenning og klissete romanser. Jeg var på kino tre ganger i juli, to ganger på norsk jord og en gang i USA. Walking on Sunshine var veldig søt, men ikke så veldig bra. Divergent var omtrent som boka, helt ok dystopisk underholdning. Pompeii var ikke spesielt bra, men Kit Harington gjorde den verdt å se! Den beste nye filmen jeg så i juli var nok The Best Exotic Marigold Hotel som jeg syntes var veldig søt og morsom med mange gode skuespillere. Anbefales! Resten av filmene var helt greie, ingen som skilte seg ut så veldig, bortsett fra Short Term 12, men den har jeg skrevet om før.

Hva leste og så du på i juli?

Monday, August 4, 2014

Concrete Jungle, del I


Flyturen til New York er på nesten åtte timer og det er mer enn nok for en som ikke er spesielt glad i å fly. Heldigvis hadde jeg en bok å lese og dessuten mange fine filmer jeg kunne se, og tiden gikk overraskende fort. Vi landet på JFK og fikk lov til å komme inn i landet, allerede ganske trøtte. 


Vi bodde i en leilighet i 33. etasje i Jersey City hvor vi hadde en helt utrolig utsikt over New York.


Etter noen timer søvn som endte med at vi ble vekket av sola klokka 6, gikk vi avgårde, klare for en hel dag i storbyen.


Vi gikk og gikk og gikk gjennom folkefylte gater med høye bygninger i alle retninger. Lydnivået var konstant litt for høyt og det var alltid litt for mange mennesker, men heldigvis fant vi to litt roligere oaser, nemlig Central Park og Barnes & Noble. Parken var veldig fin og et perfekt sted å sette seg ned etter at man hadde gått i hvem vet hvor mange timer. Bokhandelen var selvfølgelig min favorittbutikk og jeg ble ekstra glad og stolt da jeg så hvor stor plass de hadde satt av til Knausgård!


Vi fortsatte å gå i mange timer til den dagen fordi vi ventet på lillebroren min, som er på sommerskole på Harvard, som også skulle komme til New York og være sammen med oss noen dager. Bussen hans kom ikke frem før klokka var rundt halv ti og da var vi utrolig slitne etter å ha gått hele dagen og ikke engang spist middag enda. Jeg kan love dere at det var deilig å legge seg den kvelden, selv om det ikke ble så veldig mange timer søvn.


Lørdag var planen å besøke Liberty Island og the Statue of Liberty, men først måtte vi gå langt for å komme frem til ferja. Vi hadde vondt i beina, men det hjalp at været var fint og at familien var samlet, og dessuten at det var så mye fint å se på.

Mens vi ventet på ferja sammenlignet vi livslinjer, men tror ikke vi helt fant ut av hvem som skal leve lengst, haha.

Utsikt og lillebror mens vi går til ferje 2. 







Og så var vi endelig fremme på Liberty Island og fikk se den kjente Frihetsguddinnen på nært hold. Vi spiste lunsj og vandret rundt øya sammen med en haug andre. Det regnet litt innimellom, men stort sett hadde vi fint vær og en veldig fin tur. Etter Liberty Island tok vi enda en ferjetur over til New York og besøkte Ground Zero. Det var en ganske rar opplevelse og jeg tok ingen bilder der, rett og slett fordi jeg ikke helt liker at det står en haug glisende turister og poserer rundt et minnesmerke der så mange mistet livet.




De første dagene i New York var veldig slitsomme, men fine. Det var spennende å oppleve en by som er såpass annerledes fra de vi har her hjemme i Norge!