Tuesday, September 23, 2014

Jeg skriver ikke.
Og det er ingenting som skremmer meg mer enn å ikke skrive.

Saturday, September 20, 2014

Problemet med å være ærlig er at det alltid har så mange ettervirkninger.



“i am mine.
before i am ever anyone else’s.”

(Nayyirah Waheed)

Tuesday, September 16, 2014

Jeg skrev en tekst om å sitte fast, drømte at jeg møtte en jeg absolutt ikke ville snakke med, skrev fire sider i dagboka, drakk pærejuice, tok bilder av meg selv i speilet, lagde enda en spilleliste på spotify, glemte å gå av bussen når jeg skulle, klarte ikke å følge med på forelesning, tenkte på morfemer, lyttet til en samtale mellom to jeg ikke kjenner, kjøpte to nye bukser, leste ut en bok, sa hei til han på rema 1000 som alltid smiler til meg, satte meg på en benk og lukket øynene, kjøpte altfor mange nye bøker, spiste toros kyllingsuppe, tømte skapet for mat som har gått ut på dato, leste om kontekst, glemte/utsatte å svare på en melding, spiste sjokolade selv om det bare er tirsdag, sa ja og nei og vet ikke, klikket meg gjennom sikkert femten forskjellige blogger og det eneste jeg egentlig klarer å tenke på er at jeg ikke har gjort nok, at jeg aldri gjør nok, at det er så mye jeg burde ha gjort, skulle ha gjort, må få gjort. Hei, unnskyld, jeg tror jeg sitter fast i meg selv.

Thursday, September 4, 2014

Lest og sett i august:

Lest:

The Selection er en fremtidsroman om sytten år gamle America Singer som blir én av trettifem jenter som velges ut til å kjempe om å gifte seg med prins Maxon. Hun forlater hjem, familie og den hemmelige kjæresten og får bo på palasset med all maten, kjolene, glamoren og luksusen som følger med. Hennes nye tilværelse blir vanskelig av to grunner; hun har egentlig ikke lyst til å være der og palasset er i konstant fare for å bli angrepet av rebeller. Dette er helt ærlig en av de dårligste bøkene jeg noensinne har lest. Ikke bare var historien ganske meningsløs, men karakterene har absolutt ingen dybde, beskrivelsene er flate og det finnes uendelig mange små detaljer som gjorde at jeg slet med å lese den ferdig. Skrivestilen var ikke spesielt bra og jeg klarte aldri å få noen medfølelse for noen av karakterene og det de gikk igjennom. Hele boka ga meg et inntrykk av å være falsk og klønete satt sammen. Jeg klarer virkelig ikke å forstå hvordan så mange kan elske denne boka, for selv sliter med å finne en eneste positiv ting å si om den. 1/5!




Lincoln O'Neill har som jobb å lese andres mailer og det er sånn han får innblikk i livene til Beth og Jennifer. Deres åpenhjertige mailer er akkurat den typen mailer han egentlig skal rapportere, men han klarer ikke å la være å fortsette å lese dem i hemmelighet. Etter en stund begynner han å falle for en av kvinnene, men innser at det er for sent å introdusere seg for henne, han kjenner henne allerede bedre enn mange av hennes nærmeste. Jeg likte Attachments veldig godt. Den er enkel, men velskrevet. Handlingen er annerledes og morsom. Det mest negative med denne boka ble for meg at deler av handlingen ble litt for urealistisk, noen av tingene som skjedde var rett og slett litt for belelige. 4/5!





The Song of Achilles handler om prins Patroclus som blir sendt i eksil til Phthia. Der blir han en av mange uønskete gutter som lever i skyggen av kong Peleus og hans sønn Achilles. Achilles er alt Patroclus ikke er; sterk, vakker og sønnen til en gudinne. Selv om det aldri egentlig var meningen at deres liv skulle ha noe med hverandre å gjøre, blir Patroclus oppdaget av Achilles og de utvikler etter hvert et nært vennskap. De vokser fra gutter til menn sammen og da Helen av Sparta blir kidnappet drar de sammen i krig mot Troja. Jeg har ikke lest så mange historiske romaner tidligere, men denne falt veldig i smak hos meg. Romanen er nydelig skrevet og historien er gripende og vanskelig å gi slipp på. Jeg visste hele tiden hvordan det kom til å ende, men det var likevel vondt og trist å lese. 4/5!




Annas drømmer og fantasier er så livaktige at hun opplever at de er noe som kommer til henne fra en annen virkelighet eller en annen tid. Hun drømmer at hun er sitt eget oldebarn, Nova, som i år 2082 må leve i en verden der havet har steget, økosystemer har blitt ødelagt og mange tusen plante- og dyrearter har blitt utryddet. Er det noe Anna kan gjøre for at fremtiden skal bli annerledes enn den hun opplever i drømmene sine? Er det mulig at verden kan få en ny sjanse? I romanen Anna stiller Jostein Gaarder mange viktige spørsmål knyttet til miljøet og jordas fremtid. Gjennom den fantasifulle historien til Anna får han frem hvor kritisk og viktig miljøsaken faktisk er og hvilke konsekvenser det kan få om vi ikke gjør noe for å forhindre de krisene som venter i fremtiden. Dette er en god bok med et veldig viktig budskap som jeg anbefaler alle å lese, den gir deg kanskje litt dårlig samvittighet, men den er også fylt med en fin optimisme. 4/5!


David har mistet hukommelsen og i en avisannonse ber han alle venner og bekjente om å skrive brev hvor de forteller ham hvem han er. Ole bor på en gård med kone og barn, men kan når som helst miste alt sammen. Tom Roger kommer fra en familie med et dårlig rykte, men bærer på et ønske om å bli en annen. Paula bor på gamlehjem og det eneste hun ønsker er å bli elsket. De har alle kjent David på en eller annen måte og i Innsirkling 2 er det deres brev og historier som er sentrale. Etter at jeg leste den første boka i serien i fjor, har jeg gledet meg til å lese nummer to og den skuffet absolutt ikke. Carl Frode Tiller har en utrolig fin måte å skrive på og karakterene hans er interessante å lese om. Man fanges av alle historiene som kobles til den mystiske hovedpersonen, som vi enda ikke har møtt på andre måter enn gjennom hans bekjentes historier. Jeg gleder meg veldig til å lese den siste boka i serien! 5/5!



Leo og Mei bor i samme gate og om natta sniker Mei seg ut i mørket for å slippe Leo ut av kjelleren. Leo er mørket og natten og Mei må være lyset og morgenen. Vennskapet deres blir stadig satt på prøve av ting de ikke har kontroll over og Mei tvinges til å forholde seg til kanskje det vanskeligste av alt. Leo og Mei er en bok som sitter igjen lenge etter at du har lest den. Synne Lea har en poetisk skrivemåte som fanger deg helt og det er vanskelig å gi slipp på historien når du først er inne i den. Hun beskriver barndom og vennskap og alt det vanskelige og vonde som ikke alltid er like lett å forstå eller forklare. Noen mener at denne boka har et litt for alvorlig tema til å kunne være en barne- og ungdomsroman, men jeg er uenig, jeg tror at barn og unge kan sette seg inn i og forstå denne romanen uten noen store problemer. Jeg tror det er en viktig historie ikke bare for unge, men for egentlig hvem som helst. 5/5!




Invisible Monsters handler om en modell som havner i en ulykke og går fra å være midtpunktet til å bli et monster folk helst unngår å se på. Hun lærer at å gjenoppfinne seg selv medfører at hun må slette sin egen fortid og skape noe bedre. Dette er en roman jeg mener man bør vite minst mulig om på forhånd nettopp fordi Chuck Palahniuk er ekspert på plot twists. I Invisible Monsters er ingenting som du tror. De første kanskje femti sidene av denne boka var utrolig forvirrende for meg, men når jeg først kom inn i skrivemåten og måten hovedpersonen tenkte på, begynte ting å gi mer mening. Jeg likte denne boka bedre enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Det er en veldig rar historie med merkelige karakterer, men det er gjort på en veldig bra måte. Likevel trekker jeg den litt ned fordi noen av "tilfeldighetene" ble litt for vanskelige å tro på.  4/5!



Sett:
  • Very Good Girls
  • Suburgatory, sesong 3
  • Orphan Black, sesong 1 og 2
  • The Spectacular Now
  • Natt til 17. mai
  • Pretty Little Liars, sesong 1
I august oppdaget jeg to serier; Orphan Black og Pretty Little Liars. Orphan Black er noe av det beste jeg har sett og jeg så begge sesongene på veldig kort tid. Pretty Little Liars er langtifra det beste jeg har sett, men det er deilig å bare slappe av med enkel underholdning, dessuten er det ganske vanskelig å slutte å se på når man først har begynt. Det ble ikke så mange filmer i august og ingen av de tre jeg så var spesielt bra heller. Very Good Girls var vel den beste og det er absolutt en film jeg er glad for å ha sett.

Hva leste og så du på i august?

Tuesday, September 2, 2014


“Finnick and I sit for a long time in silence, watching the knots bloom and vanish, before I can ask, 'How do you bear it?'

Finnick looks at me in disbelief. 

'I don't, Katniss! Obviously, I don't. I drag myself out of nightmares each morning and find there's no relief in waking.'

Something in my expression stops him.

'Better not give in to it. It takes ten times as long to put yourself together as it does to fall apart.'

Well, he must know. I take a deep breath, forcing myself back into one piece.

-- Suzanne Collins, Mockingjay



Jeg holder ut, lar meg ikke knekke av motgang, jeg vet jo at det blir bedre snart, om ikke i morgen, så snart, og jeg klarer å holde ut til den dagen kommer, jeg må jo det.