Wednesday, April 30, 2014

Tror kanskje jeg har utviklet skriveangst,
men kommer tilbake snart,
må bare puste litt først,
og skrive ferdig bacheloroppgaven,
er ikke halvveis på den engang, men den skal snart leveres,


vi sees på den andre siden?

Friday, April 11, 2014

“Well, you can go on looking forward,” said Gandalf. “There may be many unexpected feasts ahead of you.” — J.R.R. Tolkien, The Fellowship of the Ring

Jeg gikk feil vei, og da jeg oppdaget det var det for seint å snu, eller jeg kunne fortsatt snu, men jeg ville uansett ikke rekke frem i tide, så jeg bare fortsatte, gikk feil vei til jeg hadde så vondt i beina at jeg måtte sette meg på en benk som sto sånn helt tilfeldig på et gatehjørne, og så ble jeg bare sittende der, jeg vet ikke hvor lenge, men sola flyttet seg over meg på himmelen og det begynte å bli mørkt, og kaldt, og jeg tror jeg skalv, men jeg merket det ikke, ikke før det vibrerte i lomma og jeg trodde det var hånda mi som skalv, men så var det bare mobilen som var på lydløs, jeg lot den dure, så ikke på den en gang, visste jo hvem det var som ringte, og visste at jeg ikke kunne svare, og det ble kveld, plutselig, men samtidig ikke, gatelysene lyste opp, det rett over meg blinket hvert tredje sekund, som om det blunket, jeg blunket i takt med det, satt bare der i halvmørket og blunket, jeg hadde ikke sett et menneske på mange timer, bare en og annen bil med ansiktsløse førere, og en svart katt som satt og stirret på meg en stund, en gardin hadde flyttet på seg i et vindu i bygningen tvers over for der jeg satt, men ellers var det bare meg og mobilen min som durte i lomma med jevne mellomrom, når den stoppet gikk det bare et par sekunder før den durte igjen, jeg klemte hendene mine sammen noen ganger i et mislykket forsøk på å varme dem opp før jeg forsiktig fant frem telefonen og kikket på skjermen som lyste og vibrerte, navnet ditt, bildet av deg og litt av den venstre siden av ansiktet mitt fra i fjor sommer, smilet ditt, jeg kunne høre latteren din bare ved å se på bildet, høy og uten hemninger, så annerledes fra min egen som alltid var halvveis og anstrengt, jeg satt med fingeren over avvis-knappen, men trykket ikke, bare ventet til ansiktet ditt forsvant og skjermen viste antall ubesvarte anrop og nye meldinger og en facebookoppdatering, før den ble svart i noen sekunder, og så ansiktet ditt igjen, latteren, jeg sukket høylytt og da jeg så opp fra skjermen så jeg at den svarte katten hadde kommet tilbake og den stirret på meg som om den sa 'skal du ikke ta den?' eller 'han kommer ikke til å gi seg, du kan like gjerne svare.', den kom mot meg mens den sa dette med øynene og strøk seg mot beina mine, gikk frem og tilbake langs benken, jeg hørte at den begynte å male selv om jeg ikke hadde rørt den, og mobilen fortsatte å vibrere, og jeg fortsatte å stirre på skjermen, men på et eller annet tidspunkt må jeg ha trykket på noe for plutselig hørte jeg stemmen din, høy og tydelig, varm og full av bekymring, og du sa sikkert tusen ord i løpet av bare noen få minutter, jeg sa ingenting, bare lyttet, bare pustet, og så ble det stille i noen sekunder før du spurte, hvor er du, og jeg sa ingenting, bare pustet, og du pustet, vi pustet, jeg er her, sa jeg til slutt og du sukket, kanskje ristet du på hodet i frustrasjon, kanskje vurderte du om du skulle legge på, kanskje var du nære ved å gi meg opp, sender du meg adressen, spurte du og jeg nikket selv om jeg visste at du ikke kunne se meg før jeg la på uten et ord, skrev en melding med navnet på gata rett ovenfor meg, la telefonen ned i lomma igjen, og så klappet jeg endelig katten og smilte til den, og i et halvt sekund var det som om den smilte tilbake før den løp over gata og forsvant.

Thursday, April 3, 2014

Lest og sett i mars:


Lest:

The Virgin Suicides handler om de fem Lisbon-søstrene og de unge guttene, nå nesten middelaldrende, som elsket dem og aldri kom over deres brå død. Etter at den yngste Lisbon-søsteren, Cecilia, tar sitt eget liv på andre forsøk, forandrer alt seg og det ender med at alle søstrene følger henne i døden. Romanen handler om det å være ung, om grensen mellom det uskyldige og erfaringer, den handler om erotisk oppvåkning, om forelskelse og beundring, og om vanskelige familieforhold og verdier. Jeg så filmversjonen for mange år siden og likte den veldig godt, og boka var bare enda bedre. Eugenides skriver på en fin og annerledes måte og man gripes veldig av historien som fortelles. Det er absolutt en bok man bør ha lest. 4/5!

In the end, the tortures tearing the Lisbon girls pointed to a simple reasoned refusal to accept the world as it was handed down to them, so full of flaws.” - Jeffrey Eugenides


Never Let Me Go handler om Kathy, Ruth og Tommy som var elever sammen ved kostskolen Hailsham på den engelske landsbygda. Romanen tar utgangspunkt i mange år senere når Kathy, som er blitt 31, lar tankene vandre tilbake til årene på Hailsham. Langsomt avdekkes urovekkende kunnskaper om det livet som ventet dem. Gradvis går sannheten om deres tilsynelatende sorgfrie oppvekst opp for dem, og det blir klart for dem hva fremtiden vil bringe. Også denne boka hadde jeg sett filmversjonen av før jeg leste den, og det farget nok litt hva jeg tenkte om den, men jeg liker den veldig godt. Den er vond og fin på samme tid, den handler om ting som føles umulig, men som likevel ikke er så langt fra vår egen virkelighet. Jeg synes i alle fall at dette er en veldig sterk roman. 4/5!

All children have to be deceived if they are to grow up without trauma.” - Kazuo Ishiguro


Billy Pilgrim blir tatt til fange av tyskerne under 2. verdenskrig. Han blir sendt i kuvogn til en fangeleir med engelske offiserer og ender opp i Dresden hvor han overlever de alliertes bombeangrep lukket inne i kjelleren på Slaktehus-5. Senere i livet opplever han å miste festet i tiden og flyttes stadig mellom opplevelsene i krigen, nåtiden i sitt hjem i USA og møtet med Tralfamadorians. Slaughterhouse-Five er en rar, men god roman. Vonnegut baserer seg på sine egne opplevelser og gir et tydelig bilde av krig og alt det medfører. Han har en veldig spesiell måte å skrive på som jeg liker veldig godt og selv om han bruker overnaturlige elementer så tror jeg på alt han skriver. Jeg kommer nok til å lese flere av Vonneguts bøker etter dette. 4/5!

There is no beginning, no middle, no end, no suspense, no moral, no causes, no effects. What we love in our books are the depths of many marvelous moments seen all at one time.” - Kurt Vonnegut


Fangirl handler om Cath som opplever at hele livet hennes forandres når hun begynner på college. Hun flytter hjemmefra og har ikke lenger den nære kontakten som hun alltid har hatt med tvillingsøsteren, Wren. Caths store lidenskap er Simon Snow og bøkene om ham. Hun skriver fanfiction og har mange tusen lesere. De største problemene kommer når virkeligheten bryter inn i den boblen hun har levd i så lenge med fandoms og fanfiction-skriving. Jeg kunne skrevet mye om denne boka fordi jeg mener veldig mye om den, men jeg skal ikke skrive så mye av det her. Jeg likte ikke Fangirl noe særlig. Jeg hadde sikkert altfor høye forventninger, men for meg ble det meste teit og flaut å lese. Historien om Simon Snow gjorde det vanskelig å ta romanen alvorlig og historien i romanen var mangelfull. Jeg satt igjen med følelsen av at noe manglet, jeg savnet spesielt en ordentlig tolkning av fandoms og hva det vil si å være fan. Jeg har selv mye erfaring med det og jeg klarte ikke helt å tro på Rowells beskrivelse. Det eneste som trekker denne boka opp for meg er at den var søt/koselig, men jeg klarer ikke å se bort fra det at jeg syntes den var dårlig konstruert og skrevet. 2/5!

Happily ever after, or even just together ever after, is not cheesy,” Wren said. “It’s the noblest, like, the most courageous thing two people can shoot for.” - Rainbow Rowell


Daniel Grey kan både huske sine tidligere liv og kjenne igjen sjelene til personer han har kjent i disse tidligere livene. I liv etter liv har han forelsket seg i den samme jenta. Lucy kjenner ikke igjen Daniel, men selv om Lucy har forandret både navn og skikkelse, husker Daniel alt. My name is memory har jeg hatt lyst til å lese veldig lenge fordi jeg likte ideen om mennesker som husker sine tidligere liv. Dessverre likte jeg ikke så altfor godt historien til Brashares, men det er likevel en god roman på mange måter. Jeg klarte ikke helt å knytte meg til karakterene og jeg fikk ikke helt taket på dette med Daniels "erkefiende"(?). Jeg er i hvert fall spent på oppfølgerne hvis de noengang kommer! 3/5!

Love who you love while you have them. That's all you can do. Let them go when you must. If you know how to love, you'll never run out.” - Ann Brashares


Sett:
  • About Time
  • Juno
  • Outnumbered, sesong 4
  • The Virgin Suicides
  • Dear John
  • Never Let Me Go
  • The Hunger Games: Catching Fire
  • Ta Meg Med (kino!)
  • Happy Endings, sesong 1
  • The Musketeers, sesong 1
  • Eva & Adam, sesong 1 & 2 + filmen
  • Harry Potter and the Prisoner of Azkaban
  • Frozen
Jeg fikk sett litt film i mars også, men mest filmer som jeg hadde sett før. Det beste jeg så denne måneden var kanskje Eva & Adam fordi det var herlig nostalgisk, blir så utrolig glad av å se på det.

Hva leste og så du på i mars?