Wednesday, July 23, 2014

Sol, sol og litt mer sol!




Hvem trenger syden når vi kan ha det sånn som dette i lille, kalde Norge? Med over tretti grader i sola og tjuefire grader i vannet måtte til og med jeg bade! De siste dagene har vært utrolig fine, det er så deilig å bare kunne slappe helt av og ikke tenke på noe spesielt. I morgen reiser jeg avgårde på tur igjen, til NEW YORK!!!! See ya!

Thursday, July 17, 2014

I wish time was still. We'd stay right here, with time to kill, in our hearts without chains. And if time was still, we'd have no fear, or scars to heal, in our hearts without chains.



Jeg har vandret rundt i Oslo med Ellie Gouldings 'Hearts without chains' på ørene og det er så deilig med sommer for nesten alle menneskene har dratt på ferie og alt er så mye roligere, nesten som om noen har satt byen litt på pause. Været har vært litt av og på, en dag tretti grader og sol og en annen med store mørke skyer og regn, og det er noe jeg har lært meg å sette pris på. Det fine er at ingen dager blir helt like, selv om man kanskje ikke gjør så veldig mye.


Når jeg ikke er i Oslo, er jeg stort sett hjemme hos familien i Skedsmo, der det er rolig og kjent, og dagene går sakte og fort samtidig. Jeg leser og går turer og ser filmer jeg har hatt lyst til å se lenge og generelt bare nyter å ikke ha så mange stressmomenter i hverdagen som ellers. Skulle nesten ønske at det kunne være sånn som dette for alltid, men det er kanskje like greit at sommeren tar slutt en gang den også. Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å studere nordisk litteratur og språk til høsten! 

Friday, July 11, 2014

British Summer Time 2014

British Summer Time er en festival midt i London, rettere sagt i Hyde Park, som alltid har en haug kjente artister og band. I år var mitt favorittband for tiden, McBusted, headlinere og derfor måtte vi selvfølgelig ta turen. Vi ankom Hyde Park etter at The Vamps hadde spilt de to første sangene sine, men fikk likevel med oss det meste. Jeg liker The Vamps, men har hørt så og si ingenting av musikken deres. Etter å ha sett dem live kommer jeg nok til å høre på mer på dem, for jeg likte godt det jeg hørte. De storkoste seg i hvert fall og publikum strålte i London-sola. 


Omtrent tre kvarter etter the Vamps kom Backstreet Boys på scenen og de slo til å ekte boyband-stil med dansing og velkjente klassikere. Høydepunktet var nok da James Bourne fikk komme opp på scenen og synge I want it that way, det var først da folk virkelig begynte å hoppe og danse! Jeg har aldri vært noe stor fan av Backstreet Boys, men det var gøy å høre dem live og de vet virkelig hvordan de skal gjøre folk glade.

Midt under settet til Backstreet Boys begynte det å regne, skikkelig regne, og alle ble gjennomvåte. Vi hadde heldigvis kjøpt oss regnjakker dagen før, så vi holdt oss nogenlunde tørre og varme. Regnet påvirket uansett ikke stemningen noe særlig og alle var veldig klare da McBusted dukket opp på skjermen og kunne fortelle at 'we will be on stage shortly'! 


Dougie: 'I'm so nervous!!'
McBusted var helt utrolige fra første sang (Air Hostess) og i nærheten av 60 000 mennesker sang og hoppet og hylte og danset og jeg trodde egentlig ikke det kunne bli stort bedre...

Men så... de hadde akkurat begynt å spille Five Colours in Her Hair da det dukket opp en dobbel (!) regnbue rett over scenen! Magisk! Danny: 'We arranged that earlier.'

Star Girl ble selvfølgelig spilt fra en flying saucer midt i folkemengden, og Tom var ganske fornøyd med seg selv da Danny's gitar streiket og Tom fikk spille riffet slik han egentlig vil at det skal være, haha!

Små barn, store gleder, eller store barn og store gleder, jeg vet ikke, men alle ble ganske ivrige da gutta tok frem t-skjorte-pistolene sine!


Danny og Tom var like fantastiske som alltid!


Crashed the Wedding ble selvfølgelig spilt i brudekjoler og med hvit konfetti regnende utover publikum. Etter at sangen var slutt gikk kjolene av på alle bortsett fra Dougie som kom ut igjen på scenen og sa: 'I'm stuck in my dress' og så spilte han like gjerne resten av konserten i kjolen.

James: 'These shows with McBusted have been the best time I've had on stage EVER!'

Etter i nærheten av to timer gikk konserten mot slutten, men ingen ville at det skulle være over, så jubelen var enorm da Dougie foreslo at de skulle begynne fra begynnelsen igjen, og så spilte de Air Hostess en gang til, til jublende allsang! Jeg liker vanligvis ikke allsang, men på konsert er det noe av det fineste jeg vet om.

Dessverre måtte de til slutt avslutte showet, men det ble gjort på en ordentlig måte med fyrverkeri og takk og jubel! Det ble en nesten ubeskrivelig kveld som jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve. Jeg har vært McFly-fan siden jeg var 14 og de har siden den gang hjulpet meg gjennom både tunge og gode tider. Det å se dem live er noe jeg setter veldig stor pris på. Hyde Park var alt jeg kunne håpe på, selv om det var noen sanger jeg savnet veldig (Do Watcha, The Heart Never Lies, One for the Radio, Love is on the Radio, Falling in Love+++), så var alt de gjorde akkurat slik det skulle være. Det beste med McFly og McBusted er gleden de sprer rundt seg, hvordan de får alle til å smile og le, samholdet de skaper. Det er utrolig deilig å bare glemme alt annet i et par time og bare være glad. Jeg gleder meg til neste gang! Tom: 'To be continued...'

Thursday, July 10, 2014

King's Cross Station - Platform 9 3/4



 
På lørdag tok vi turen til King's Cross for å ta bilder ved Platform 9 3/4. Vi hadde allerede vært der en gang på fredag, men da hadde vi ikke hatt så god tid og køen for å ta bilder var lang, noe den forsåvidt også var på lørdag, men da hadde vi bedre tid. Verken Tiril eller jeg er spesielt glad i å bli tatt bilde av foran en haug fremmede, men noen bilder ble det jo og det er veldig gøy å ha vært der!



Etter noen timer på plattformen og i området rundt King's Cross, tok vi bussen tilbake mot Lancaster Gate og de harde hotellsengene, trøtte og veldig fornøyde.



Det er rart å tenke tilbake på den man var for et år siden, eller to år siden, eller ti. Jeg tenker mye på fortiden, kanskje for mye, helt sikkert for mye, og ofte innser jeg noe nytt om noe gammelt, ser en hendelse i et annet lys, forstår en person jeg for noen år siden ikke forsto meg på, jeg blir fortalt ting jeg ikke visste da og plutselig er alt annerledes. Kanskje er det best å ikke rippe opp i fortiden og heller hele tiden bevege seg fremover, men fortiden er jo en del av oss den også, nesten alt jeg sier og gjør i dag, sier og gjør jeg fordi jeg opplevde det eller det, et sitat jeg tenker mye på er I never change, I simply become more myself, jeg tenker på det fordi jeg tror det er sånn det er og fordi jeg tror det er viktig, at man blir mer og mer seg selv jo lenger man lever, at man utvikles, lærer av feil, finner ut av hva man liker og ikke liker, hvordan man lever på best mulig måte, man blir kjent med seg selv, gradvis, i sitt eget tempo.
Jeg er alltid redd for å ikke være nok meg selv, jeg har vært redd for det så lenge jeg kan huske, og jeg tenker mye på alt det jeg har gjort på bekostning av meg selv, hvor mye av det vonde jeg har påført meg selv bare ved å ikke være meg, ved å forsøke å være den personen jeg tror at andre vil at jeg skal være, og det er det som alltid får meg til å tenke på om noen egentlig kjenner meg, eller om jeg egentlig kjenner noen, eller om vi bare kan kjenne oss selv, og i så fall tenker jeg at vi er altfor alene alle sammen.

Wednesday, July 9, 2014

The Making of Harry Potter

Fredag 4. juli tok vi til turen til Warner Bros. Studio Tour: The Making of Harry Potter i Leavesden. Jeg var utrolig spent og glad!


Vi var der over en time før vi fikk slippe inn, så vi vandret rundt i inngangssalen, butikken og spiste hver vår muffins i kafeen først.

Før vi fikk komme inn måtte vi stå i kø i 20-30 minutter, men køen var så godt organisert at det føltes som ingen tid i det hele tatt. Dessuten var det gøy å høre på alle samtalene rundt oss, som stort sett handlet om Harry Potter, på mange forskjellige språk. Jeg sto omtrent og hoppet fordi jeg var så spent og jeg var ganske lykkelig da det endelig var vår tur til å komme inn! Jeg skal ikke røpe så mye av touren i tilfelle noen av dere skal dit og vil ha noen overraskelser, men den startet med noen introduksjoner av bakgrunnen til bokserien, til filmene og noen ord fra gulltrioen, Dan, Rupert og Emma. Etter det ble vi sluppet inn på det store området med alle de forskjellige settene og der fikk vi gå i vårt eget tempo og ta så mange bilder vi ville. Noe av det beste med touren var at det ikke var noe særlig press fordi de slapp inn folk i mindre grupper og det var lett å få fine bilder og se på det man ville. 


I The Great Hall sto uniformene til alle de fire husene og kostymene til alle professorene. Rommet var i full størrelse og ganske utrolig med fine detaljer, det eneste som manglet var himmelen i taket, men kan kan vel ikke få alt... Må innrømme at jeg hadde tårer i øynene da vi gikk gjennom dørene og inn i salen, akkurat som vi ville ha gjort hvis vi var elever på Hogwarts.

Rundt omkring sto parykker og kostymer utstilt og det var ganske gøy å se hvor detaljert alt var, ingenting var tilfeldig, alt var planlagt og laget nøyaktig slik det skulle være. 

The Gryffindor common room med kostymer fra den tredje filmen og alt stående slik det var i filmene. Til og med Nevilles Mimbulus Mimbletonia til venstre der! Dette er et av de fineste settene i alle filmene, synes jeg, på delt førsteplass med The Burrow!

The Order of the Phoenix og kostymene til to av favorittkarakterene mine, Sirius og Remus! 

Inngangen til The Headmaster's office!

Eliksir-klasserommet. Alt sto slik det var i den femte og sjette filmen med henholdvis Snape og Slughorn som lærere. Her hadde alle krukker og kar ulike ingredienser i seg og alt sto klart til en eliksirtime. 

Broen der Remus sier: "The very first time I saw you Harry, I recognized you immediately. Not by your scar, by your eyes. They're your mother; Lily's." i den tredje filmen og der Cedric sier: "You know the Prefects' bathroom on the fifth floor? It's not a bad place for a bath. Just take your egg and... mull things over in the hot water." i den fjerde filmen osv... Fin å se på og ikke minst fin å ta bilder på!

Utenfor 4 Privet Drive!  

The Knight Bus sto lilla og flott og skinte i sola!



Etter settene var det en hel bygning med masker, figurer og vesener i full størrelse. I tillegg var det concept art, production art, tegninger, malerier osv. som ble brukt til å skape alle delene av filmene. Det er ganske imponerende hvor detaljert alt sammen er og ikke minst hvor mye arbeid og hvor mange mennesker som står bak!


På slutten av touren var miniatyrversjonen av Hogwarts som ser helt ekte og enorm ut i filmene.

Etter over tre timer, var touren over for oss og vi gikk løs på butikken der de solgte alt fra kostymer/klær fra filmene til tryllestaver og sjokoladefrosker, skrivebøker og magneter, bamser og nøkkelringer, konseptkunst og tidsvendere, rett og slett alt man kunne ønske seg som har med Harry Potter å gjøre! Jeg kjøpte blant annet genseren over, som jeg gleder meg til å bruke hele vinteren, godteri, skrivebøker og en hel del mer. Brukte litt for mye penger, men det var definitivt verdt det. 

Etter at vi kom oss ut i sola igjen hadde jeg egentlig mest lyst til å gå rett inn igjen, men det kunne vi dessverre ikke. Jeg kommer nok til å dra tilbake dit en gang til om ikke så altfor lenge! Det har egentlig ikke helt gått opp for meg enda at jeg faktisk har vært der, det gikk så utrolig fort og jeg klarte ikke helt å ta det innover meg at det var der alle filmene hadde blitt spilt inn, der skuespillerne og alle bak kameraene jobbet i over ti år for å lage de filmene som betyr aller mest for meg. Jeg anbefaler virkelig alle å ta turen dit! :-)