Friday, October 30, 2015

Oktober:

Måneden var:
  • kald
  • vanskelig å forholde seg til
  • en slags overgang

Jeg var:
  • trøtt
  • inspirert
  • forvirra

Jeg hadde:
  • vondt i hjertet
  • mye å gjøre
  • mange fine øyeblikk

Jeg kunne ønske jeg hadde:
  • snakket mer
  • skrevet mer
  • sovet mer

Jeg lærte:
  • å stole mer på mine egne skriveferdigheter
  • å se flere av mine egne feil
  • at det som regel er best å være ærlig

I november skal jeg prøve å:
  • være modigere
  • skrive hver dag
  • bli flinkere til å ikke ta sorgene på forskudd
  • holde en undulatbaby for første gang (!)
  • skrive poesi (?)
  • le mest mulig
  • åpne meg mer

Hvordan var din oktober?

Tuesday, October 20, 2015

Kan jeg ikke bare skjerpe meg? Kan jeg ikke bare skrive hele dagen? Kan jeg ikke bare stå opp når klokka ringer? Kan jeg ikke bare åpne munnen og snakke med folk? Kan jeg ikke bare legge meg tidligere? Kan jeg ikke bare bevege meg mer? Kan jeg ikke bare spise litt mindre sjokolade? Og drikke litt mer vann? Kan jeg ikke bare være mer positiv? Kan jeg ikke bare vaske litt oftere? Kan jeg ikke bare si hva jeg tenker? Kan jeg ikke bare begynne å lage ordentlig middag? Kan jeg ikke bare slutte å kaste bort så mye tid på ingenting? Kan jeg ikke bare slutte å skrive sutreinnlegg på tumblr? Kan jeg ikke bare lese flere av de bøkene jeg har på hylla? Kan jeg ikke bare følge med på litt færre tv-serier?

Kan jeg ikke bare bli liggende og kjenne på håpløsheten i et par minutter til?

Friday, October 16, 2015

tolv sannheter

1.
jeg klarer aldri å avgjøre om folk synes det er ok å ha meg der eller om de liker best at jeg ikke kommer.

2. 
drømmene mine er så realistiske at de like gjerne kunne vært minner.

3.
hvordan klarer folk å gå gjennom livet uten å bli forelska i alt og alle?

4. 
av en eller annen grunn har jeg helt sluttet å gråte.

5.
(slettet)

6.
jeg sover i snitt fire til fem timer hver natt. det er sjelden jeg føler meg helt våken.

7. 
hvis jeg var en annen ville jeg ha kysset deg for lenge siden.

8. 
jeg vet ikke hvor jeg vil med noe av det jeg gjør.

9.
ofte tar jeg meg selv i å si ting jeg ikke mener.

10.
jeg innser at det er ganske patetisk å være tjuefire år og ikke klare å snakke med folk.

11.
den sanneste klisjeen: jeg er min egen verste fiende.

12.
jeg vet at det snart er på tide at jeg setter mer pris på det jeg har.

Thursday, October 8, 2015

En fotnote

(Jeg har så mye mer å komme med,
Det er så mye jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde alle disse sperrene.
Hele tiden kjenner jeg denne trangen til å unnskylde meg.
Unnskyld for at jeg ikke er bedre.
Unnskyld for at jeg ikke klarer mer.
Unnskyld for at jeg lukker meg inn i meg selv og ikke klarer å slippe noen inn.
Jeg vil så gjerne være den jeg er.
Det er bare det at det er så vanskelig å gi slipp på alt det som har vært.)

Wednesday, October 7, 2015

"Hva jeg vil? Jeg vil finnes, jeg vil bli funnet, hentet innerst inne i dette rommet, nå som jeg er så liten at jeg nesten ikke synes, nå når jeg endelig har falt sammen til drivved, når jeg ligger rolig på gulvet, livredd, når jeg ikke lenger finnes. Da vil jeg at du skal hente meg ut, at du skal sette meg foran høyttaleren, What now my love, stryke meg sakte over håret, slik man ville gjort med et barn, fortelle meg at det kommer til å gå bra, at alt kommer til å gå bra, at havet stiger langsomt, at vi alle er gode."
- Johan Harstad, Herfra blir du bare eldre

Friday, October 2, 2015

Lest og sett i september:

Lest:
I En fremmed i verden følger vi flere ulike historier som varierer i både tid og rom, men som likevel henger sammen. Noah er seksten år og bor i et av Cape Towns bedre strøk. Han er en svart adoptert gutt i en hvit verden og lever et godt liv, men begynner etter hvert å stille spørsmål ved livet han lever. Hvor kommer han egentlig fra? Hvorfor ble han etterlatt av foreldrene da han bare var en baby? Noah bestemmer seg for å dra inn i slummen for å forsøke å finne svar. I 1652 seiler Jan van Riebeck mot sydspissen av Afrika der han har fått i oppdrag å etablere en handelsstasjon for Det nederlandske handelskompaniet. I det som senere blir Sør-Afrika må Riebeck forsøke å bygge et samarbeid med de innfødte. På midten av 1990-tallet seiler Simon Stranger over Atlanterhavet i en liten båt. Reisen blir dramatisk og når de endelig kommer frem får Simon beskjeden om at faren er innlagt på sykehus hjemme i Norge. Dette er den boka av Simon Stranger som jeg har likt aller best. Historiene er velskrevne og troverdige og vekslingen mellom dem fungerer godt. Jeg liker godt hvordan Stranger blander sin egen historie med fiksjonen. Det som kanskje trekker boka litt ned er at det etter hvert blir litt for mange tråder og litt for mye å forholde seg til. 4/5!


I dag er ein fin dag handler om Maria. Maria er student og bor i en liten hybel i en stor by. En dag ser hun en jente som er helt lik henne selv. Denne jenta går rundt i gatene, stopper foran en grønn tredør og banker på. Maria bestemmer seg for å banke på den grønne døra. Romanen gir et innblikk i øyeblikkene og erfaringene som utgjør Marias liv. Ingrid Aanestad har et fint språk og skaper med det gode karakterer og fine stemninger. Dette er absolutt en god debutroman, men jeg følte likevel at det ble litt for lite. Den manglet for meg en ordentlig handling og det hele ble til tider litt for vagt. Heldigvis er språket så godt at man vil fortsette å lese og jeg gleder meg til å lese flere av Aanestads romaner. 3/5!





How to be both kombinerer to historier - en om en plaget tenåring og en om en italiensk freskomaler. George har akkurat mistet moren sin. Noe av det siste de to gjorde sammen var å se "the Ferrara frescoes" og etter morens død vokser interessen hennes for kunsten. Francesco del Cossa hjemsøkes av merkelige syner av en tenåringsjente og hennes hverdag i en verden så ulik fra den del Cossa kjenner. De to historiene om kjærlighet og urettferdighet gjør tiden tidløs og leker med strukturer. Karakterene gis nye sjanser og muligheter. Jeg likte How to be both godt, men jeg tror det er en bok man må lese flere ganger for å virkelig forstå. Av og til var det som om jeg falt litt ut og måtte kjempe for å finne veien inn igjen. Likevel har Ali Smith et utrolig vakkert og annerledes språk som griper deg fast. Skrivestilen hennes er helt ulik noe jeg har sett før og jeg liker det utrolig godt. Jeg gleder meg til å lese mer av henne. 4/5! 



Liska og Ruth bor i en liten hytte på nordkysten av Skottland. Der venter de på at deres første barn skal bli født. For å få tiden til å gå forteller de historier til det ufødte barnet, men begge holder historiefortellingen hemmelig for den andre. De har nemlig lovet hverandre at de ikke skal fortelle barnet noe annet enn sannheten. Fortellingene vokser sammen med barnet og etter hvert blir det mer og mer tydelig at sannheten likevel ligger i historiene de forteller. A Portable Shelter er en novellesamling med en fin hovedhistorie. Novellene ligger nært eventyret og er svært varierte. Jeg hadde veldig høye forventninger til denne samlingen og de ble på alle måter innfridd. Kirsty Logan skriver utrolig fint og forteller historier som både rører og engasjerer. Det som kanskje rørte ved meg spesielt er hvordan hun klarer å si så mye med få ord. Denne anbefaler jeg absolutt alle å lese! 5/5!




Unnskyld handler om en ung kvinne som møter en ung mann. De flytter sammen nærmest umiddelbart og er fullstendig oppslukt av hverandre. Etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, virkelighet og drøm? Unnskyld har fått mer eller mindre utelukkende positiv omtale etter at den ble utgitt i 2014. Derfor var kanskje forventningene mine ekstra høye og jeg ble egentlig ganske skuffet. Ida Hegazi Høyer har et utrolig godt språk, men det hjelper ikke når historien aldri klarer å engasjere meg. Jeg tror ikke på karakterene og jeg tror ikke på forholdet mellom dem. Dessuten blir det overtydelige altfor irriterende og slutten altfor åpenbar. På meg virker det som om forfatteren forsøker å gjøre noe hun ikke helt får til. Høyer vinner på språket, men taper for min del på resten. 3/5!


Drømmefakultetet er en litterær fantasi som tar utgangspunkt i den døde amerikanske forfatteren Valerie Solana. Da Valerie Solanas døde i et fattigherberge i San Fransisco i 1988, hadde hun levd et liv fylt av prostitusjon, fyll, stoffmisbruk og nedverdigelse, men hun hadde også utmerket seg som en usedvanlig begavet psykologistudent. Hun var et ikon, berømt og beryktet for to ting: sitt manifest Scum (Society for Cutting Up Men) og for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Jo mer jeg tenker på denne romanen, jo bedre liker jeg den. Sara Stridsberg skriver helt utrolig fint og er en veldig god historieforteller. Det dokumentariske materialet sklir fint sammen med fiksjonen og skaper en fortelling som griper tak i deg og holder deg fast. Den både engasjerer og rører. Jeg kommer nok til å lese denne mange ganger og om ikke så lenge kommer jeg til å lese den på originalspråket; svensk. 5/5!


Sett:
  • Gilmore Girls, sesong 2 + 3
  • How I Live Now
  • Poldark, sesong 1
  • La Grande Bellezza
  • Sunset Blvd. 
  • Bølgen (kino!)
  • Men, Women & Children 
I september fortsatte jeg "prosjektet" med å se alle episodene av Gilmore Girls. Jeg elsker å skli inn i en serie som er så fin og enkel når livet er litt ekstra utfordrende og stressende. Jeg så også den britiske serien Poldark som er akkurat den typen kostymedrama jeg ikke kan få nok av. Sammen med klassen så jeg to filmer jeg kanskje aldri ville ha funnet på å se på egenhånd. Den første var La Grande Bellezza som jeg likte godt. Den er veldig spesiell, men på en god måte. Sunset Blvd. likte jeg kanskje ikke like godt, men det er likevel en film det er morsomt å ha sett. Månedens kinotur ble for å se den norske filmen Bølgen som for all del var spennende, men til tider litt for utrolig. Det er ikke måte på hva Kristoffer Joner kan få til og overleve, tydeligvis!

Hva leste og så du på i september?