♫ All my life I wasn't trying to get on a highway, I was wondering which way to go ♫

Sommeren kommer alltid veldig plutselig på meg. Det gjorde den i år også, men i år kom den med gode og skremmende nyheter om den kommende høsten. Jeg har kommet inn på forfatterstudiet i Bø! Jeg er ganske sikker på at det er det beste som kunne skjedd akkurat nå. Endelig føles det som om livet mitt har en slags retning etter et år hvor jeg ikke helt har visst hvor jeg var på vei. Nå har jeg både en retning og et håp. Jeg vet hva jeg skal gjøre det neste året. Jeg skal skrive skrive skrive. Endelig skal jeg gjøre noe jeg virkelig vil. Det føles som begynnelsen på noe. Sammen med alt dette kommer selvfølgelig også frykten for å ikke være god nok, frykten for å ikke klare å gjennomføre, frykten for å flytte avgårde igjen og frykten for at alt skal stoppe opp. Det er lite som skremmer meg mer enn å skulle flytte bort fra det kjente og trygge livet jeg har hatt de siste fire årene, men det at dette er noe jeg virkelig vil letter frykten litt. Jeg må jo klare dette. Jeg vil klare det. Jeg er både klar og ikke klar, så det er godt at jeg har en hel sommer på å gjøre meg så klar som jeg kan bli.