Lest:
The Silkworm er bok nummer to i serien om privatetterforskeren Cormoran Strike. I denne romanen blir Strike kontaktet av en kvinne som vil ha hjelp til å finne ektemannen som har forsvunnet. Mannen som er borte heter Owen Quine og er forfatter. Først tror Quines kone at han bare har stukket av for seg selv noen dager, men etter hvert som Strike etterforsker saken, viser det seg at det er mer til Quines forsvinning. Quine har nemlig nettopp fullført et manuskrift med giftige portretter av nesten alle han kjenner. Hvis boka blir utgitt er det flere liv som kan bli ødelagt. Personlig leser jeg veldig lite krim og har generelt lite interesse for sjangeren. Den eneste grunnen til at jeg har satt av tid til å følge denne serien, er at Robert Galbraith er pseudonymet til J. K. Rowling. The Silkworm er velskrevet og har gode karakterer, men for meg faller plottet litt gjennom. Selv om jeg i motsetning til den første boka ikke visste hvem morderen var når det ble avslørt, ble jeg aldri spesielt fenget av historien. Kanskje handlet det om mangel på sympati for offeret. Liker man krim så vil jeg tro dette er en roman man kan like, men for meg når den ikke helt opp. 3.5/5!
Da Rosemary var liten snakket hun konstant, men nå som hun er i tjueårene og har begynt på college sier hun nesten ingenting. Hun har bestemt seg for å ikke fortelle noen om familien sin og hvorfor den er annerledes. Rosemary pleide å ha både en søster og en bror, men nå er begge ute av livet hennes. I We are all completely beside ourselves forteller Rosemary sin historie ved å begynne med slutten og jobbe seg frem til begynnelsen. Etter hvert får vi vite hva det egentlig var som var så spesielt med søsteren Fern og hvorfor hun og broren ble borte. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg begynte å lese denne boka, men det var i hvert fall noe helt annet enn det jeg fikk. Jeg hadde litt problemer med å komme meg gjennom de første par kapitlene, men etter hvert som jeg ble vant til skrivestilen ble det lettere og da avsløringen kom forsto jeg hvorfor så mye virket så rart. Avsløringen var absolutt ikke noe jeg hadde klart å forutse, men likevel passet det utrolig godt. We are all completely beside ourselves er velskrevet og engasjerende og den sitter igjen lenge etter at du har lest den. Den når ikke helt opp hos meg fordi jeg syntes den til tider var litt vel treg og skrivestilen var litt tung å lese, men ellers er den veldig veldig god. 4/5!
Kell er en av de siste magikerne som har evnen til å reise mellom parallelle universer. Denne evnen bruker han til å levere beskjeder mellom de kongelige i London i de forskjellige universene. Hvert univers har nemlig en by som heter London. Grå London er møkkete og kjedelig og mangler magi. I røde London er liv og magi satt høyt. Hvite London styres av de som har myrdet seg til tronen. En gang fantes også svarte London, men det er det ingen som snakker om lenger. Offisielt er Kell de kongeliges sendebud, men i skjul smugler han små ting på tvers av universene og selger dem til villige kjøpere. Denne hobbyen gjør at han ved et uhell begår høyforræderi og plutselig havner i livsfare. A Darker Shade of Magic har blitt skrytt opp i skyene av uendelig mange siden den ble utgitt tidligere i år. Jeg hadde derfor høye forventninger og ble dessverre veldig skuffet. V. E. Schwab har klart å skape et fascinerende univers med gode karakterer, men hun mangler et godt plot. Handlingen er nemlig som tatt ut av sikkert hundrevis av andre fantasyromaner. Jeg har hørt historien om en farlig magisk gjenstand som må ødelegges/tas med tilbake dit den kom fra altfor mange ganger før. Det er skuffende å ikke få en bedre historie når verdenen er så imponerende. 3/5!
Lou Clark lever et stille og rolig liv i byen hun har vokst opp i. Hun bor fortsatt hjemme hos foreldrene og jobber på en lokal kafé. Alt dette forandrer seg når kafeen hun jobber på må stenge. Plutselig er ikke den sikre hverdagen så sikker lenger og fordi familien har dårlig økonomi må Lou forsøke å få seg en ny jobb så fort som mulig. Etter mange mislykkede forsøk ender hun opp med å få jobb som hjelper og pleier for Will Traynor som ble lam etter en motorsykkelulykke. Me Before You er en rørende og engasjerende historie om mennesker som får livet sitt snudd på hodet. Jojo Moyes skriver om funksjonshemming og assistert dødshjelp, men også om kjærlighet og om å ta sjanser. Romanen har en enkel og ganske forutsigbar historie, men jeg synes likevel at den har noen veldig gode sider. 3.5/5!
Todd Hewitt er den eneste gutten i en by av menn. Helt siden bosetterne ble smittet av Noise-bakteriet har de kunnet høre hva alle tenker til enhver tid. Todd er bare en måned unna å bli en mann når han oppdager at byen har klart å holde noe skjult for han i alt bråket. Denne hemmeligheten er så grusom og farlig at Todd tvinges til å rømme fra byen sammen med hunden sin, Manchee. Utenfor byen møter han en jente. Den første jenta han kan huske å ha møtt og noe er annerledes med henne. Hun er helt stille. The Knife of Never Letting Go er en velskrevet roman om en gutt som oppdager at virkeligheten ikke var sånn han trodde. Patrick Ness skriver med en førstepersonsforteller som virker imponerende troverdig. Historien er engasjerende, men av og til følte jeg at det ble litt for mye som skjedde og at karakterene "tålte" litt for mye. Det plaget meg også litt at karakterer stadig dukket opp tilsynelatende fra ingen steder bare for å få historien til å gå fremover. Dessuten likte jeg ikke slutten noe særlig, jeg tenker at en roman med så mye spenning ikke trenger en "cliff-hanger" for at man skal ville lese neste bok i serien. 4.5/5!
Gunn har akkurat flyttet til Tromsø sammen med moren. Moren sitter for det meste inne og snakker med fremmede menn i telefonen. Gunn kjører rundt på en traktor og spiller Jahn Teigen. I lomma på mormors røde kåpe finner hun et bilde av en ung mann som hun tror kan være faren hennes, men moren nekter å snakke om ham. Så møter hun Niklas. Niklas klarer ikke å gi slipp på eksen og skriver om henne på en hemmelig blogg. Fuck verden handler om å forsøke å finne sin plass på et nytt sted. Den handler om kjærlighet og om fraværet av kjærlighet. Monika Steinholm skriver veldig godt og klarer fint å sette seg inn i Gunn og Niklas' situasjon. Romanen fremstår for meg som både troverdig og lett å relatere seg til. Jeg kjenner meg igjen i flere av karakterene og jeg merket at de fort betydde noe for meg. Jeg likte godt bruken av humor og morsomme metaforer. Noe av det jeg likte aller aller best i romanen var bruken av måkemormor og plassen hun hadde i Gunns liv. 5/5!
Sett:
- Pride
- Esio Trot
- The Meaning of Life
- The Imitation Game
- Orphan Black, sesong 3
- Unbreakable Kimmy Schmidt
- The 4400, sesong 1 og 2
Den første filmen jeg så i mai var Pride. Den hadde jeg hatt lyst til å se helt siden den kom ut og jeg ble absolutt ikke skuffet. Den er både morsom, rørende og engasjerende og jeg gleder meg til å se den en gang til. Esio Trot er veldig fin. The Meaning of Life er alltid morsom. The Imitation Game likte jeg ikke i det hele tatt, den var rett og slett kjedelig og jeg klarte ikke å bli noe særlig engasjert av den. Resten av måneden gikk med til å se serier. Orphan Black er endelig tilbake og det er uten tvil en av de beste seriene jeg vet om. Tatiana Maslany er en utrolig imponerende skuespiller! Unbreakable Kimmy Schmidt skulle jeg egentlig spare til etter eksamen, men endte opp med å se det denne måneden likevel og jeg likte det veldig godt. Skulle ønske det var mer enn den korte sesongen! Til slutt ble jeg hekta på The 4400 som faktisk er den første serien jeg husker at jeg så på og måtte se hver episode av. Gøy å se hvor mye man husker og hvor mye man har glemt ti år etter at man så serien for første gang!
Hva leste og så du på i mai?
No comments:
Post a Comment