"Hold ut. Omtrent så enkelt som det. Eller så vanskelig. Som en formel mot et eller annet, eller for noe. Bare denne ene, korte setningen, disse to ordene, klippet ut fra en avis, gulnet i kantene, slått opp på døren ut til korridoren, ut til sykehusets tilsynelatende uendelige rekker av rom og dører, ut til mottaket, parkeringsplassen, ambulansene, menneskene, avisutklipp med to ord: Hold ut. Sort på hvitt."
Ambulanse er en novellesamling skrevet av Johan Harstad. Novellene kan leses hver for seg, men den aller beste opplevelsen får du når du leser dem samlet. Historiene er enkle og beskriver vanlige liv, men de biter fast i deg og trekker deg inn. Hver historie og hver karakter har et helt spesielt særpreg og skiller seg ut slik liv og mennesker gjør. Hver novelle er like sterk, på sin egen måte.
Jeg liker at man får følelsen av at man virkelig er inne i hodet til karakterene. I norsktimene på skolen lærer man at setninger skal være korte og presise, men det er jo ikke sånn man egentlig tenker, og i disse novellene fanges tanker på en helt utrolig god måte. Harstad vet hvordan man tenker og han er utrolig god på å fange ulike tankemønstre.
Jeg klarer egentlig ikke helt å sette fingeren på hva jeg likte så godt med Ambulanse. Kanskje var det måten den fikk frem hvordan liv henger sammen uten at man egentlig er klar over det, om tilfeldigheter og sammentreff. Kanskje var det skrivestilen. Kanskje var det menneskene den handler om. Uansett er dette noe av det beste jeg har lest, tror jeg, og jeg kommer nok til å lese mye mer av Johan Harstad i fremtiden.
"Om man hadde lagt alle ensomme mennesker etter hverandre, ville de ha rukket flere runder rundt jorden. Men vi går ikke ut. Vi møtes ikke, vi legger oss ikke ned sammen. Vi er inne bak vinduene."
No comments:
Post a Comment