Skrivepause

Jeg skriver historier. Det er det jeg alltid har gjort og det jeg alltid kommer til å gjøre. Men noen ganger, sånn som nå, stopper det opp. Det er ikke det at jeg ikke kan skrive, det er heller ikke det at jeg har skrivesperre, men det handler om at jeg ikke vil skrive. Jeg vet at hvis jeg skriver noe nå, vil det bare handle om én ting og jeg nekter å bruke tiden min på å skrive historier som egentlig ikke handler om noe annet enn å få hjertet knust. Jeg trenger å få min egen dritt litt mer på avstand før jeg kan begynne å skrive igjen. I mellomtiden bruker jeg heller tiden min på å lese flest mulig bøker, på å nyte sola, se meg rundt og bare være. Jeg vet at jeg begynner å skrive igjen når jeg føler at jeg kan, når jeg vil og når jeg trenger det. (Det hjelper sikker også hvis jeg får av den irriterende gipsen snart.)