Wednesday, February 4, 2015

Lest og sett i januar:

Lest: 


Hver morgen kryper jeg opp av havet handler om å bli dumpa, om å sørge over en onkel og om å lese til eksamen. I boka følger vi tankerekkene til jeg-personen i kortprosaform. Hver tekst kan leses for seg selv eller i sammenheng med de andre. Frøydis Sollid Simonsen blander poesien og fortellerkunsten med biologi. Hun skriver enkelt og konsentrert, noe som gir et inntrykk av at hver setning, og kanskje til og med hvert ord, har en helt bestemt betydning for helheten. Boka rører noe i meg, den river tak i meg og får meg til å føle noe sterkt som jeg ikke helt klarer å forklare. Hele boka flyter i et behagelig tempo som gir deg tid til å stoppe opp og tenke. Den utforsker noe og gir deg følelsen av at det finnes noe større, men også av at det små er minst like viktig. Dette er en sånn bok du kan ha liggende fremme og lese litt i omtrent når som helst og jeg tror man alltid vil oppdage noe nytt til tross for at den bare er på knappe 86 sider. 5/5!


Det finnes ingen helhet er den tredje boka i serien om den lille bygda som mistet tre unge gutter til krigen i Afghanistan. I denne romanen har det gått fem år siden guttene døde. Vi møter Ragnhild - bygdas lege -, Tarjeis foreldre og Bjørn, som kom levende tilbake fra Afghanistan, men havnet i skyggen av de som ikke kom hjem igjen. I denne boka handler det om veien videre etter sorgen og katastrofen, det handler om forsoning og om å finne tilbake til livet igjen. I denne som i de andre to bøkene viser Helga Flatland en utrolig god innsikt i ulike karakterer og menneskesinn. Hun viser ulike måter både sørge og komme seg videre på. Det hele blir så nært at man sitter med en klump i magen og man kjenner virkelig karakterenes sorg og frustrasjon. Både situasjonsbeskrivelsene og dialogene er realistiske og godt gjennomført. Det eneste som kan være vanskelig med disse romanene kan være nettopp den tunge sorgen, det kan til tider bli litt for mye, litt for tungt og vondt. 4.5/5!



I Anna and the French Kiss blir sytten år gamle Anna sendt til Paris for å gå på internetskole. Hun kjenner ingen på den nye skolen, kan ikke fransk og ville egentlig aller helst tilbringe sitt siste år på high school hjemme i Atlanta. Til tross for sterk skepsis til hvordan hun skal komme seg gjennom et år i det ukjente, blir Anna raskt del av en vennegjeng. Hun blir spesielt godt kjent med den vakre og sjarmerende Étienne St. Clair. Alt er lagt til rette for at Anna skal få et romantisk år i verdens mest romantiske by, men det er likevel ikke så enkelt, for St. Clair har nemlig allerede en kjæreste. Jeg hadde ikke spesielt høye forventninger for denne boka, så jeg slapp i det minste å bli skuffet da jeg leste den. Dette er en ungdomsroman som har blitt skrytt opp i skyene av uendelig mange og jeg kan til tider forstå hvorfor. På tross av at Anna forelsker seg i en gutt hun egentlig ikke kan få, så er hele hennes situasjon så dypt romantisert at det er lett å drømme seg inn i den. Romanen er dessverre overfylt av oppbrukte klisjeer, urealistiske karakterer og dårlige dialoger. Den er overdramatisk og forutsigbar og er dermed ikke stort mer enn en lett underholdende historie om ungdomsforelskelse. 2/5!




Kjære er Linnéa Myhres andre roman og denne er skrevet skrevet i brevformat. Linnéa skriver brev til kjente og ukjente, til produsenter og psykologer, til lesere og til seg selv. I brevene skriver hun om sine personlige erfaringer med spiseforstyrrelser, skriving og kjærligheten. Kjære er ikke så mye mer enn det den gir seg ut for å være, men det denne roman vinner mye på er ærligheten og humoren. Til tider kommer den kjente sinnabloggeren tydelig frem og andre ganger står en ung kvinne som har kjempet mot spiseforstyrrelser i mange år først og fremst i fokus. Til forskjell fra Linnéas første roman, har denne et mye tydeligere preg av håp. Virkeligheten som beskrives i brevene virker ikke lenger like håpløs og ulevelig som den gjorde i Evig Søndag. Brevene har svært varierende innhold og alvorlighetsgrad. Romanen verken er eller forsøker å være perfekt, men den sier mye og den sier det godt. 3.5/5!




Dylan har kriminell bakgrunn og han vet at den rike og vakre Jess er altfor bra for han, men hun har uansett alltid vært den eneste som klarer å se gjennom hans tøffe ytre. Han har alltid vært håpløst forelsket i Jess og han er villig til å forandre hele livet sitt for en sjanse med henne. Problemet er bare at trøbbel følger Dylan uansett hvor han går og før han vet ordet av det er han på rømmen og tvinges til å ta et oppgjør med fortiden for å finne ut av hvem han egentlig er. Take me there av Carolee Dean er en helt annen roman enn det jeg forventet da jeg kjøpte den. Jeg forventet en young adult roman med en enkel historie om forbudt eller vanskelig kjærlighet, men jeg forsto ganske raskt at det ikke var kjærlighetshistorien som var det sentrale i romanen. Det er Dylans oppgjør med fortiden som først og fremst driver historien og Carolee Dean gir innblikk i en hverdag de fleste ikke vet så mye om. Jeg ble overraskende sterkt grepet av historiene og karakterene og er veldig glad for at jeg kjøpte denne ved en ren tilfeldighet. 3.5/4!


August kommer hjem til Polden, et stillestående, bortgjemt bygdesamfunn nordpå. Han er en gåtefull altmuligmann som har seilt på alle hav og har innsatte gulltenner, og som skaper liv og leven på det vesle stedet. Han setter i gang dristige og tvilsomme prosjekter, alt fra tobakksdyrking til sparebank. Men August har også dårlig innflytelse på andre, ikke minst på sin unge kamerat Edevart. I Landstrykere skildrer Knut Hamsun møtet mellom den lille nordlandsgrenda Polden og den nye tid representert ved August. For å sitere Tore Renberg: "Ååååååååååååååååååååååååååååååååh så kjedelig." For meg var dette en utrolig vanskelig roman å lese. Historien i seg selv er helt ok, men den er altfor dratt ut og detaljert, den mangler det intensive som jeg følte da jeg leste Sult. Dessuten er det altfor mange gjentakelser, altfor mange hendelser som er nesten helt like of karakterer man ikke helt får tak på eller som virker unødvendige. Det ligger mye godt i denne romanen, men den er pakket inn i altfor mange ord og altfor mange lange vendinger. Det at så mange elsker denne romanen er rett og slett vanskelig for meg å forstå. 2/5!


Sett:
  • Jane the Virgin, sesong 1
  • Kampen om tungtvannet
  • Staying Alive (kino!)

For meg var januar først og fremst en lesemåned, så jeg så faktisk bare én film i løpet av hele måneden. Det var den norske filmen Staying Alive som jeg så på kino og syntes var helt ok; morsom og enkel. Ellers oppdaget jeg serien Jane the Virgin som jeg elsket, men ikke har sett helt ferdig enda. Kampen om tungvannet likte jeg veldig godt selv om den til tider virket litt vel langdryg. Januar har dessuten vært en måned hvor veldig mange serier har startet opp igjen, så jeg har selvfølgelig sett nye episoder av Broadchurch, Call the Midwife, The 100, Reign, How to get away with murder, Broad City, Criminal Minds, Grey's Anatomy, Dance Moms, Shameless, Pretty Little Liar og helt sikkert mer!

Hva leste og så du på i januar?

4 comments:

  1. Å, så skuffet.. Hvordan kan du synes at Landstrykere er kjedelig?! Ingenting løser opp lesesperren min som Hamsun og Skram. BTW, hendelsene er slett ikke unødvendige, det oppdager du hvis du leser de andre bøkene.

    Kanskje August-trilogien er en modningsprosess, og at du er for ung ennå?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Eller kanskje man bare har forskjellig smak? Jeg tror absolutt ikke det har noe med alder å gjøre.

      Landstrykere var for meg kjedelig. Jeg mener ikke at hendelsene og karakterene ER unødvendige, men at de VIRKER unødvendige, det kan godt hende at alt gir mer mening når man leser de andre bøkene, men man skal jo orke å fortsette også. For meg gikk det rett og slett for tregt og altfor mye ble gjentatt for ofte. Hadde boka vært mer intensiv, hadde jeg nok likt den bedre. Jeg skjønner at mange elsker denne romanen, jeg kan se hva folk liker ved den, men jeg personlig likte den rett og slett ikke. Det må vel være lov? Jeg liker godt andre ting av Hamsun, har lest en del kortere tekster og Sult og gleder meg til å lese Pan, men Landstrykere var ikke noe for meg.

      Jeg er forøvrig uendelig glad i Skram, har enda ikke lest noe jeg ikke liker av henne! :)

      Delete
  2. Fin oversikt og jeg kjøpte meg "Hver morgen kryper jeg opp av havet" i går siden jeg har hørt så mye fint om den boka, gleder meg til å lese den :) Ser ut som om du leste mye fint i januar. Leste og så mye fint selv, tror det jeg likte aller best av alt jeg leste i januar var "Evil Librarian" av Michelle Knudsen og "Spredning" av Nils-Øivind Haagensen og den beste filmen var definitivt "Big Hero 6" <3

    ReplyDelete
    Replies
    1. Jeg har SÅ lyst til å se Big Hero 6! Må virkelig få gjort det mens den fortsatt går på kino :)

      Delete