Monday, November 4, 2013

Akkurat nå:

  • Skal levere semesteroppgave om Constance Ring om 25 dager. Har ikke begynt, vil ikke begynne, stirrer på boka og tenker at, dette går ikke. Men det går jo, jeg begynner snart, skal gjøre det ok, vil gjøre det ok. Jeg vet at jeg kan, må bare tvinge meg selv til å gjøre det, har fått tilbake to kvalifiseringsoppgaver og fått beskjed om at jeg skriver bra, må bare jobbe litt med å gå mer i dybden og bruke referanser, skrive mer utfyllende, forklare litt mer, det klarer jeg, det går.

  • Har eksamen om under en måned, hjemmeeksamen i to fag, kjenner uroen i hele kroppen, vet at jeg sliter litt, at jeg henger etter, at jeg har enormt mye å lese før oppgavene deles ut, men klarer ikke å konsentrere meg, konstant redd for å kaste bort tid på ting jeg ikke vil få bruk for, klarer ikke å prioritere, vil lese alt, ender opp med å lese ingenting, men det ordner seg, det går bra, det handler ikke om liv og død, det handler om eksamen, det går bra. Jeg jobber uansett best under press, så kan like gjerne vente til siste innspurt. 

  • Puster. Workshopen om ensomhet er ferdig og jeg har lært teknikker for stressmestring og om hvordan man skal komme seg litt ut, hvordan man kan ta initiativ, at mennesker ikke biter, at det som regel aldri er så ille som man tror, at den som intet våger intet vinner osv. Er ikke noe mindre ensom, egentlig, men det kommer vel, det ordner seg det også. Jeg kjenner at motet har vokst litt i brystet, at jeg føler at jeg snart kommer til å tørre, snart tar jeg det vanskelige skrittet forover, og da blir det bedre, det må jo det. 

  • Jeg skriver ikke, har ikke tid, og det sitter som en vond klump i magen, jeg vil jo skrive, skrive skrive skrive, men det går ikke, jeg har ikke nok overskudd, er ikke inspirert, skriver bare om de samme tingene som jeg ikke tør å publisere, som blir liggende i mapper og støver bort, det blir liksom for personlig, for privat, og når jeg bare skriver ting jeg ikke kan dele, ender jeg ofte med å ikke skrive i det hele tatt, det er lettere, å la være, la det sitte i hodet, en dag kan jeg kanskje skrive alt sammen.

  • Jeg leser Knausgård selv om jeg egentlig ikke har tid til det og det er så fint, det er så bra, det er alt jeg trenger for at dagene skal bli bedre, jeg kjenner meg sånn igjen i måten han skriver på, følelsene han skriver om, tankene, jeg vet ikke, det er noe med Knausgård som fanger meg så veldig, jeg vet ikke engang helt hva det er, bare at jeg elsker det, at jeg trenger det, rart og bra og fint. 


4 comments:

  1. <3
    Tror følelsen er kjent for gaaaanske mange. Meg inkludert.

    ReplyDelete
  2. liker at linken du har satt på meg er uten store forbokstaver. fnis, så ska det va. lykke til på eksamen

    ReplyDelete