(skriver kryptiske setninger og tenker at alt var bedre da jeg ikke visste noen ting om noe som helst. jeg vet ikke hva som foregår i hodet mitt annet enn at det er så kaotisk at ingenting jeg gjør kan kontrollere det. hei, du, det går verken fremover eller bakover, stillestående. alt er her og nå, men ingenting er. hvis man mister håpet, hva har man da. jeg har begynt å ta vitaminer, skal snart lage leseplan for å overleve eksamen, snart, drikker mindre pepsi max enn jeg pleier, spiser når jeg er sulten, skulle ønske det føltes bedre å være flink. jeg vet ikke, jeg sitter bare her og tenker på alle de tingene jeg ikke gjør fordi jeg ikke tør, fordi jeg er så feig og redd for alt, fordi alle utfordringer er for store og jeg klarer ikke å presse meg selv. tenker på forskjellen mellom å overleve og å leve. jeg vet ikke hva jeg holder på med, men jeg orker ikke å tenke på det akkurat nå)