Dagene forsvinner så altfor fort og jeg sliter med skrivesperre og mangel på konsentrasjon. Er mer frustrert enn glad. Jeg kaster bort altfor mye tid på ting jeg egentlig ikke bør gjøre og jeg vet at jeg gjør det fordi jeg prøver å unngå å tenke. Lukker meg inne i en boble det er vanskelig å komme ut av. Stenger alt annet ute. Isolerer meg. Jeg tenker at å skrive om det negative, det vanskelige, ikke er mulig lenger, ikke her og ikke nå, for jeg er ikke lenger like villig til å dele, jeg vet ikke hvorfor. Kanskje er det fordi det vanskelige blir mer vanskelig når jeg blir tvunget til å snakke om det. En ting er å skrive om noe, uttrykke noe, når jeg er alene, når jeg kan tenke ordentlig uten forstyrrelse, det er noe helt annet når andre blander seg inn, når andre vil hjelpe, trøste, snakke.
Hva vil jeg egentlig si?
Jeg savner å skrive, men jeg vet ikke lenger hvordan. Jeg er redd for så skrive noe galt. Jeg er redd for å angre. Jeg er redd for å ikke være bra nok. Jeg er redd for å miste. Jeg er redd for å se tilbake på noe og tenke at det ikke var sånn det var.
Det er ikke lenger like lett å skrive om det jeg tenker og føler for jeg vet ikke lenger hva disse tingene er.
<3
ReplyDeletejeg tror du bare må skrive det som faller deg inn. det er bra nok. du er bra nok. mer enn bra. men du må ikke stresse med det at du ikke får til å skrive noe som er "perfekt". alt trenger ikke å være perfekt hele tiden. ingenting kan være perfekt absolutt hele tiden. kanskje det er liksågreit å bare ta seg en pause fra skrivingen i noen dager.
Hjertehjerte. Jeg har følt den følelsen før. Men jeg finner som regel ut at jeg kjenner meg selv bedre etter å ha skrevet ned. Jeg kan starte med å skrive uten å vite hva jeg egentlig mener, også ender jeg opp med å vite hva følelsene kommer av. Iallfall bedre enn det jeg visste først. Håper du finner ut av det!!
ReplyDelete