Nesten som eg lever

Våkner av og til med den ekle følelsen i magen - mellom de gode dagene er det alltid dårlige, det må vel være sånn, ingen har det vel bare bra, vi er bare mennesker - og jeg sukker og stønner og vil ikke stå opp, alt stopper å fungere, vil bare gi opp, sove i en uke, tenker at da blir det kanskje bedre. Men man må bare fortsette, selv gjennom det som er vanskelig og håpløst, man må bare fortsette og holde ut, jeg vet jo det, det har vært sånn hele livet og jeg har tenkt sånn helt siden jeg var liten, hold ut, det blir bedre, det må bli bedre. Jeg vet ikke hva jeg skal si om disse dagene, annet enn at; det går over. Våkner kanskje neste dag med selvtillit og godt humør, har allerede glemt gårsdagens tårer, og det er bra at det er sånn, at man kan oppleve gode dager mellom de dårlige og dårlige mellom de gode, det er det som er å leve, det er sånn man vet det, og det er godt å vite at livet fortsetter, at det fortsetter helt til det er over.