En gang i tiden skrev jeg dikt om tanker og følelser, nå skriver jeg rare tekster, klusser med ord, forvirrer meg selv og alle andre, later som jeg har det bra, later som jeg ikke har det bra, later som jeg ikke bryr meg, ombestemmer meg, skriver det samme flere ganger, skriver den samme setningen på forskjellige måter, glemmer hva jeg har sagt og ikke sagt, holder nede pauseknappen og forventer at det skal starte av seg selv, jeg lukker øynene og ser kaos, åpner dem og ser enda mer, vet ikke lenger hva det er jeg vil skrive om, vet ikke lenger hva jeg tenker på, håper bare at noen forstår, at ordene jeg kludrer ned på papir er ord også andre kan forstå, jeg kan håpe at i morgen blir bedre, at i dag ikke vil føles like ille, at det ikke er noe galt i å gå i ring, at alle går omveier, alle går seg bort, jeg vet ikke lenger hvor jeg er, men jeg finner vel snart veien hjem