Flyter.
Flyter gjennom alle disse dagene som er så altfor like.
Tenker at jeg bør gjøre noe meningsfylt, men det stopper med tanken.
Vet som regel ikke om jeg lever eller bare eksisterer.
Er tom.
Som om det ikke er noe på innsiden, som om jeg bare er et skall.
Vet ikke helt hvorfor jeg tenker på denne måten, vet ikke hvorfor det er så vanskelig å gi slipp på disse tankene.
Våkner midt på natta i mørket og er helt alene og jeg vet ikke om jeg faktisk eksisterer i det øyeblikket for det er jo ingen andre som vet at jeg er våken akkurat da, kunne like gjerne ikke vært det, og kanskje er jeg ikke våken, kanskje bare drømmer jeg at jeg er det.
Kanskje jeg ikke finnes.
Men jeg må vel finnes?
En drøm føles alltid virkelig helt til man våkner.
Så kanskje er også dette en drøm.
Tenk om jeg bare drømmer, tenk om det er derfor jeg føler at jeg bare flyter, tenk om det er derfor jeg av og til tviler på om jeg lever.
Tenk om alt dette er en drøm.