Wednesday, March 11, 2015

ET STED SKINNER DET



"Sigrid kjente at hun gjerne ville fortelle. Alt. Men hun fant ikke ord det gikk an å bruke."

Et sted skinner det er Vibeke Riiser-Larsens debutroman. Den handler om Sigrid som jobber som informasjonsmedarbeider i en butikk. Der er hun akkurat som alle de andre ansatte, eller i hvert fall nesten. Når Sigrid kommer hjem, er hun alene. Tante Else ringer annenhver uke og pappa tar kontakt når det er jul og fødselsdag. Ellers er det ingen. Bare musene i fryseboksen på loftet og Halvorsen i første som hun handler for hver fredag. En dag får hun tre boller av Snorre og da begynner det. Kanskje.

"Hun husket følelsen av å forstå at menneskene var helt alene. På ordentlig. Den voldsomme, uendelige følelsen."

Vibeke Riiser-Larsen har skrevet en sår roman om ensomhet og isolasjon. Den er mørk, men den har samtidig en sterk humor i seg. Beskrivelsene av møter med nye mennesker og situasjoner er lett å kjenne seg igjen i og jeg satt i alle fall hele tiden med følelsen av at alt var veldig nært. Så nært at jeg nesten kunne ønske roman hadde blitt skrevet i førsteperson fremfor romanens nære, men samtidig fjerne tredjepersonsforteller. Riiser-Larsen går nært inn i Sigrids tanker og følger hennes handlinger og valg. Det ekle og litt rare kan til tider være tungt å lese om, men det er skrevet så godt at man likevel rives med og får en slags fortåelse av hvorfor Sigrid er som hun er.

"Det hjalp å kutte i noe. Åpne opp. Se på noe levende. Blodårer. Involler. Tarmer. Kjertler. Det hjalp å åpne de små, noen ganger frosne, noen ganger varme musene. Det hjalp å se noe på ordentlig. Livet som bare rant ut av de små kroppene." 

Gradvis avsløres Sigrids barndomsopplevelser og vi forstår hvorfor hun har det så vanskelig med det sosiale og følelsesmessige. Det er tydelig at Riiser-Larsen har en god forståelse av hva det vil si å være alene og hvordan ensomheten kan tære på et menneske. Hun skriver på en måte som griper, men som samtidig vekker vemmelse og ubehag. Dette er langtifra en perfekt roman, men jeg tenker at det kanskje er litt av poenget. Det skal være vondt og rart og ubehagelig, man skal som leser sitte igjen med spørsmål og tanker, det skal rive og slite litt i deg. Når jeg leste boka satt jeg hele tiden med følelsen av at det lå så mye mer i den, det ligger så mye mellom linjene, det ligger så mye i karakterene og situasjonene, det er så tydelig at Riiser-Larsen har mye på hjertet og jeg er ganske sikker på at vi kommer til å høre mer fra henne i fremtiden også. Et sted skinner det er en veldig god debutroman som jeg anbefaler på det sterkeste!

"På jobben fikk hun som regel være i fred. Kundene så bare genseren hvor det stod 'Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?'. Når hun tok på seg genseren, ble hun informasjonsmedarbeider, og da kunne snakke om alle slags produkter og priser til alle slags mennesker. Og selv om hun hadde overhørt Ragnhild si til Rita i kassen at Sigrid var i overkant sær, og hvordan det var mulig at en sånn som henne jobbet i informasjonen, virket det som de fleste på jobben hadde vennet seg til henne. Eller de brød seg ikke.
Her var hun helt vanlig.
Åtte timer hver dag.
Fem dager i uken." 

(Jeg fikk romanen tilsendt av Aschehoug, alle sitater er hentet fra romanen)

Thursday, March 5, 2015

Lest og sett i februar:

Lest: 


Kvitebjørnen handler om guttene Pål, Gunnar, Kolbein og Andres som lever i et norsk bygdemiljø for rundt 100 år siden. I romanen følger vi guttene i deres hverdag og møtene deres med døden, religionen og fantasien. Guttenes lek bærer sterkt preg av fantasi og eventyr. I et av kapitlene lager de for eksempel en stor isbjørn av snø som de setter seg inn i og dikter historien om kvitebjørnen som redder kongsdøtrene fra grusomme troll. Kvitebjørnen er en barnebok fra 1906 som ble lest av et stort publikum på den tiden. I dag er nok boka mindre kjent. Dette er nok ikke den beste barneboka jeg har lest, men den har absolutt sine kvaliteter. Jeg likte spesielt godt kapittelet om kvitebjørnen, rett og slett fordi det skildret barndommens fantasier og lek på en så god måte. 3/5!




Året er 1811 og Lea og Marjja står på hver sin side i striden mellom fjellbønder og samer nord i Østerdalen. En dag blir 392 tamrein brutalt slaktet ned av bønder og tapet fører til fattigdom, sykdom og død blant samene i årene som følger. Alt forandrer seg for både Lea og Marjja den dagen og på tross av sine forskjellige liv blir de en dag helt avhengige av hverandre. Jeg har allerede skrevet et innlegg om Det frosten tok. Det er en svært velskrevet bok både om konflikten mellom de to folkene og om det sterke vennskapet mellom to kvinner. Historien er både engasjerende og troverdig. Det som trekker litt ned for meg er det forutsigbare og til tider uoriginale, men det er absolutt en roman det er verdt å lese. 4/5!





Bak skapet står øksen er en novellesamling av Torborg Nedreeas som ble utgitt i 1945. Den består av i alt tolv sterke krigsnoveller som tar for seg forholdene under okkupasjonen, relasjoner mellom okkuperte og okkupanter og krigens virkning på hverdagen. Hver av novellene har en unik og sterk historie. I novellen "Kruttrøyk" møter vi for eksempel en mor som skammer seg over sønnen som hun tror er ute hele natten og fester uten å bry seg om at det er krig. I tittelnovellen "Bak skapet står øksen" møter vi en far som har mistet sønnen sin til krigen, men som likevel hjelper en tysk soldat som har drukket for mye, hele tiden med denne tanken i bakhodet: "bak skapet står øksen". Novellene i denne samlingen har en utrolig tyngde og de sitter igjen i deg lenge etterpå, man føler virkelig at man er i krigen selv, så godt skriver nemlig Nedreaas. Hun skriver troverdig og vondt. 5/5!




Året er 1829 på Island. Agnes er dømt til døden ved halshugging for medvirkning til dobbeltdrap. Mens hun venter på henrettelsesdatoen blir hun plassert på en isolert gård. Der blir hun satt til å arbeide sammen med familien som bor der. Den unge hjelpepresten Tóti får Agnes til å åpne seg opp og fortelle sin historie. Mens Agnes venter på døden, forstår bondekona og døtrene hennes at det er mer til den drapdømtes historie enn de trodde. Burial Rites er basert på en virkelig historie. Boka er velskrevet og troverdig. Karakterene har en utrolig dybde og handler ikke alltid slik man forventer. Dette var for meg en veldig sterk leseropplevelse og jeg hadde nesten ikke lyst til å lese de siste hundre sidene fordi det ble for sårt, for nært. Historien til Agnes stikker skikkelig i magen og jeg anbefaler den veldig! 5/5!




Ur-Pippi inneholder Astrid Lindgrens originalmanus om Pippi Langstrømpe. Vi møter Pippi som nettopp har flyttet inn i nabohuset til Tommy og Annika. Pippi er så sterk at hun kan løfte en hest og hun har ingen foreldre som sier når hun skal legge seg om kvelden. I manuset får vi blant annet Pippis møte med politiet, med tyver, med sirkuset, med skolen og med de voksne i teselskapet hjemme hos Tommy og Annika. Pippi Langstrømpe er kjent for de aller fleste og originalmanuset inneholder mange av de velkjente situasjonene både fra filmer og bøker. Ur-Pippi er kanskje litt mer ekstrem enn den Pippi som først ble utgitt, hun er litt frekkere og litt mer hensynsløs. Personlig liker jeg nok den litt mer hensynsfulle og snille Pippi bedre, men det er likevel veldig interessant å lese hvordan Pippi opprinnelig var tenkt. Astrid Lindgren skriver som alltid mer eller mindre feilfritt. 4.5/5!



Novellesamlingen Vindane av Tarjei Vesaas ble utgitt i 1952 og regnes som et av høydepunktene i Vesaas' forfatterskap. I samlingen skildrer han tankene til en maur og til et nyfødt barn, han følger en fireåring som har bursdag og en seksåring som er dødssyk, vi møter Vesle-Trask som kan leksa på rams men som ikke gir lyd fra seg når han åpner munnen for å svare læreren og tusten Mattis som er lykkelig over at noen endelig tror på han og mange andre situasjoner og karakterer som er både hverdagslige og unike på sin måte. Tarjei Vesaas skriver på en levende og uttrykksfull måte. Både karakterene og historiene er gjennomtenkte og det ligger mye i hver av novellene, uavhengig om de er korte eller lange. Jeg liker Vesaas' skrivestil utrolig godt. I denne samlingen likte jeg spesielt novellene "Naken" og "Det rare". 4.5/5!




Sunnanäng inneholder fire historier om barn som har det vanskelig i fattige tider. Hver av historiene begynner med "För länge sen, i fattigdomens dagar..." og følger barn som har det vanskelig i livet, men som alle finner noe å glede seg over, til tross for elendigheten. Mest kjent er nok tittelhistorien Sunnanäng om Anna og Mattias som mister foreldrene sine og må bo og jobbe hos bonden i Myra. Livet deres er tungt og vanskelig til de en dag oppdager Sunnanäng, en varm sommerverden der de kan leke og spise så mye de vil. Sunnanäng er et godt eksempel på hvordan Astrid Lindgren blander det realistiske med fantasien. Alle de fire historiene i samlingen er velskrevne og unike og de både sårer og varmer. Dette er helt klart historier som gjør inntrykk, men det er nok ikke min favoritt blant Astrid Lindgrens bøker. 4/5!




Tsukuru Tazaki hadde fire nære venner helt til de en dag anonserte at de ikke lenger ville ha noe mer med han å gjøre. Denne hendelsen førte til at Tsukuru forsvant inn i seg selv og ikke lenger klarte å binde seg til eller åpne seg for andre mennesker. Men så en dag flere år senere møter han Sara som oppmuntrer han til å finne ut av hva som egentlig skjedde den gangen og hvorfor vennene hans plutselig brøt med han. Colorless Tsukuru Tazaki and His Years of Pilgrimage er en bok om å ta oppgjør med fortiden for å kunne leve i nåtiden. Jeg har lest en del Haruki Murakami de siste årene og for hver bok blir jeg egentlig bare mindre og mindre imponert. For meg blir alle hovedpersonene altfor like, det er alltid denne ensomme unge mannen som ikke helt klarer å finne sin plass i verden. Denne boka hadde lite nytt i seg og det er synd, for dette med å plutselig miste venner og ikke helt skjønne hvorfor, er helt klart noe mange kan relatere seg til. Deler av denne boka gjorde meg rett og slett sint og ikke på en bra måte. Likevel så var det også en underholdende lesning, så helt bunnscore får den ikke. Liker du Murakami, så liker du nok denne også. 2.5/5!




I Vekselsang møter vi en kvinne som blir kjent med tre samiske kvinner fra hver sin generasjon. Gjennom møtene med disse kvinnene kommer en historisk utvikling til syne. De kulturelle motsetningene mellom det norske og det samiske er til stede som et bakteppe. Boka handler om tap, både på individuelt og kollektivt plan. Laila Stien skriver på en tidsvis forvirrende og vekslende måte. Det er ikke alltid helt enkelt å skjønne hvem som snakker, hvem som tenker eller hvem det handler om. Sammenhengene sklir litt inn i hverandre. Likevel kommer historien etter hvert tydelig frem og man forstår mer jo lenger man kommer. Vekselsang er en kort roman som inneholder kanskje litt for mye, kanskje hadde jeg likt den litt bedre hvis noe ble utdypet litt mer. Det ble litt for oppbrudt og forvirrende for min del, men det var absolutt mye jeg likte i den også. Språket til Stien er blant annet veldig godt. 3.5/5!



Sett:
  • Men, Women & Children 
  • Cold In July
Jeg så nesten ingen filmer i februar fordi jeg brukte det meste av tiden min på å lese og når jeg ikke leste så jeg stort sett på serier. Men, Women & Children har jeg hatt lyst til å se siden den kom ut og selv om jeg likte deler av den godt, så satt jeg igjen med en litt dårlig følelse fordi filmen hadde et så negativt syn på internett og sosiale medier. Det hadde vært fint å få inn noen positive sider også. Cold in July var helt grei, men ikke så mye mer enn det.


Hva leste og så du på i februar?