"Den som hadde vært en astronaut, tenker du, pakket inn i en enorm klumpete drakt som skjuler alt, svevende i vektløs tilstand til et sted i det ytre rom, skutt ut som en prosjektil, på vei mot det ukjente, lenger og lenger vekk fra Jorden, alt forlatt som trekker deg ned, fri fra hele elendigheten, den som ville ha ligget igjen som en klump med dritt på en grønn klinkekule, en liten stein, en sandpartikkel, et støvkorn bare, til slutt mindre enn et støvkorn, til slutt ingenting." (Stig Sæterbakken, Ikke forlat meg)
Jeg likte den, det føles bra ut nå.
ReplyDeleteOm hjertet er lik en innsjø
som er vekslende dyp og grunn
vil sorgene synke dypest
og spres på ujevn bunn
Som svanene stolte flyter
grasiøst på krusende vann
er kjærligheten like vakker
den er trofast, lojal og sann
Endene dykker tålmodig
de vet om et nydelig sted
under vannflaten ligger vennskap
det gir hjertet glede og fred
Innsjøens bølger er lykke
som piskes opp av en vind
Dens skjønnhet er viktig å huske
for innholdet gjør ofte blind
til ukjent forfatter, enkelt dikt men jeg likte det.
Ha en fin dag
Hawar