jeg er så lei.

jeg vet ikke helt hva jeg er lei av, men jeg vet at jeg er lei.

kanskje er jeg lei av at alt er det samme, men alt er jo ikke det samme lenger. ikke egentlig.

jeg har det jo egentlig veldig bra, men likevel sitter jeg med en klump i magen og tenker at jeg ikke har gjort noe som helst med livet mitt og jeg vet ikke når jeg skal klare å begynne. jeg er lei av å være redd. lei av å se umuligheter. å tenke at jeg ikke klarer. å la frykten styre alt hele tiden.