Vi må snakke om voldtekt

Dette innlegget er fremprovosert av at lensmann Birkeland tipset jenter om å "ikke bli overstadig beruset" og å ha på sykkelbukse under russebuksa for å unngå å bli voldtatt i russetida. Man skulle tro at vi var ferdige med slike idiotiske uttalelser i 2016, men den gang ei. Det er fortsatt sånn at vi ikke helt vet hvordan vi skal snakke om overgrep og voldtekt. Det er fortsatt mye vi velger å ikke snakke om. Det er fortsatt mye som blir sagt som er både unødvendig og feil.

Først og fremst må vi kanskje snakke om hva voldtekt er. Vi må slutte å bare tenke på voldtekt som brutale angrep i mørke bakgater. Birkelands uttalelse baserer seg kanskje nettopp på denne tanken. Ved å råde jenter til å drikke mindre og ha på seg et ekstra lag med klær, tenker han at de har en større sjanse til å komme seg unna hvis de først er i en situasjon hvor de blir angrepet. Det første problemet med disse rådene er at de underforstått legger skylden over på offeret. "Hvis h*n bare hadde kledd og oppført seg annerledes ville det ikke ha skjedd." Det spiller ingen rolle om det var dette Birkeland mente med det han sa, slik kan det uansett tolkes. Det andre problemet er at veldig mange voldtekter ikke stemmer med dette bildet. Det er ikke alltid snakk om tilfeldige angrep, det er ikke alltid snakk om å bli kastet inn i en vegg, det er ikke alltid snakk om å bli banket opp eller at noen river av deg klærne.

Kanskje er man ung og redd. Kanskje tør man ikke å si nei. Kanskje tenker man at å si nei betyr at man mister en man er glad i eller avhengig av. Kanskje tenker man at sex er en betaling for å bli elsket. Kanskje sier man nei mange ganger før man gir opp. Kanskje er man for full til å skjønne hva som skjer før det skjer. Kanskje er det lettere å bare la det skje, enn å kjempe imot. Kanskje vil man heller bare ha det overstått enn å lage en scene. Kanskje ligger man bare der og venter på at det skal bli over. Kanskje er man så redd at man mister kontrollen over sin egen kropp.

Hun er søtten år og forelska. Det er en sånn forelskelse som gjør vondt, en slags lengsel som sitter i magen. Hun kjenner han egentlig ikke, men hun vet at det er noe mellom dem og når han ber henne om å komme, da kommer hun. De sitter inntil hverandre på det mørke rommet hans. Han tar hånda hennes, han kysser henne, det er fint og hun er med på det. Magen kribler, hodet svimler. De legger seg ned. Han tar på henne. Forsiktig først. Så mer insisterende. Hun ligger stille ved siden av han, fingrene hans gir henne små elektriske støt under huden. Hun vil at tiden skal stoppe opp og at de skal være her, akkurat her, for alltid. Fingrene hans beveger seg inn under toppen, stryker forsiktig over huden som vanligvis er skjult. Det går fint helt til hendene hans beveger seg ned mot beltet, ned mot buksekanten. Det er ikke dette hun vil, hun er ikke klar for dette. Hun tar bort hånda hans, plasserer den på hofta, på kinnet, på armen, på en pupp, hvor som helst bare ikke der nede, men hendene hans finner hele tiden veien tilbake. Han fortsetter å bevege seg nedover selv om hun hvisker nei, selv om hun tar tak i hendene hans og holder han unna. Han kysser henne og hvisker, hvisker ord hun ikke egentlig hører. Hendene hans. Det er som om de er overalt og hun har ikke lenger energi til å stanse dem. Hun ligger stiv ved siden av han, ser seg selv utenfra, ser hvordan hendene hans nærmer seg deler av henne hun fortsatt bare vil ha for seg selv. Han knepper opp, han åpner, han drar buksa hennes ned til knærne. Hun sier ikke nei, hun stritter ikke imot, hun bare ligger der, hører på pusten hans og stirrer inn i mørket, hører lyden av at han knepper opp sin egen bukse også. Hun forsvinner, i flere minutter er hun ikke i sin egen kropp, kjenner knapt at han fortsetter, ligger bare helt stille, rører ikke på en muskel. Han gjør seg ferdig, hun vet ikke hvor lang tid som har gått, men hun er varm og klissete mellom beina. Han reiser seg og forsvinner ut av rommet. Hun ligger på ryggen med buksa på knærne. Hun vet ikke om det er meningen at hun skal føle noe, hun drar bare opp trusa, buksa, setter seg opp, sitter bare der. Når han kommer tilbake sier han ingenting. De sitter ved siden av hverandre en stund før hun går hjem.

I stedet for å gi tips om hvordan man kan unngå å bli voldtatt, er vi nødt til å snakke om hvorfor noen voldtar. Foreldre må oppdra barna sine til å forstå at det aldri er greit å ha sex med noen hvis den andre personen ikke vil. Seksualundervisningen på skolen må ta opp hva som er greit og ikke greit, ikke bare fortelle om prevensjon og kjønnssykdommer. Vi må bli enige om at det ikke finnes noen nyanser, det finnes ingen kanskje, ingen gråsoner. Kun ja betyr ja. Hvis du i det hele tatt er litt i tvil i om at den andre personen egentlig ønsker å ha sex med deg, er det som regel best å la være. Ta deg i det minste tid til å bli sikker.

Det kommer nok dessverre alltid til å finnes mennesker som voldtar, men vi kan alle gjøre vårt for å sørge for at det finnes så få som mulig. Vi kan slutte med å både bevisst og ubevisst legge skylda på offeret. Vi kan slutte å vise til og skylde på utenforliggende årsaker når noen blir voldtatt; det er kun den som voldtar som har skylda. Vi kan bli flinkere til å lytte til hverandre. Vi kan bli flinkere til å ta vare på hverandre. Vi kan bli flinkere til å ta oss tid og tenke oss om. Vi kan bli flinkere til å lytte til oss selv og slutte å godta alt mulig bare fordi vi vil bli elsket. Vi kan bli flinkere til å si nei og vi kan bli flinkere til å godta det når noen sier nei. Vi kan være med på å fremme åpenhet. Vi kan snakke åpent om voldtekt og seksuelt misbruk.

Noen enkle tips:
1. Ikke voldta.
2. Vær helt sikker på at personen du vil ha sex med også har lyst til å ha sex med deg (sørg for at du får et entusiastisk ja).
3. Ta avstand fra voldtektsvitser. De er aldri morsomme og bidrar bare til at man tar lettere på voldtekt.
4. Hvis du er vitne til seksuell trakassering (f.eks. hvis en kompis plystrer etter en jente på gata eller noen du kjenner tar noen på rompa uten tillatelse); si ifra at det ikke er greit. Bruk stemmen din og fordøm alle handlinger som reduserer et menneske til en kropp.
5. Lytt til andres historier. Lær av andres erfaringer.