MRS DALLOWAY – VIRGINIA WOOLF | 214 s. | ★★★★★
Det er sommer i London på begynnelsen av 1920-tallet. Clarissa Dalloway forbereder et selskap hun skal ha samme kveld, mens tankene går sine egne veier. Fortid, nåtid og fremtid glir over i hverandre. Tilsynelatende overfladiske hendelser utløser stadig nye assosiasjoner - det er ingen felles virkelighet, men et mangfold av inntrykk og følelser som til sammen blir til et bilde av livet. Den assosiative stilen gir Woolf muligheten til å skifte mellom karakterer og steder uten at det virker påtatt. Overgangene er naturlige og flytende og man legger knapt merke til at de er der. Karakterene som portretteres er interessante og komplekse, tankene deres er på mange måter tidløse og lette å relatere seg til. Jeg likte at hun klarte å få frem et såpass kompleks univers ved å bare beskrive én dag. Mot slutten av romanen hadde jeg følelsen av at jeg hadde kjent karakterene lenge og det til tross for at det er en bok på bare litt over to hundre sider. Språket i romanen er dessuten nydelig. Jeg ble altså veldig positivt overrasket og gleder meg til å lese resten av Woolfs romaner.
KITCHEN – BANANA YOSHIMOTO | 150 s. | ★★★★☆
Den unge, japanske kvinnen Mikage Sakurai sliter med å komme over tapet av bestemoren. Hun blir gradvis kjent med en av bestemorens bekjente, Yuichi, som jobber i en blomsterbutikk og hun ender etter hvert med å flytte inn sammen med ham og den transkjønnede moren hans, Eriko. Den korte romanen er et innblikk i Mikages oppdagelser om mat og om kjærlighet midt i sorgen. Boka inneholder også historien Moonlight Shadow som handler om Satsuki som mistet kjæresten sin i en bilulykke. En dag møter hun en kvinne på en bro som forteller henne at noe spesielt skal skje akkurat der om ikke lenge. De to historiene tar for seg den altoppslukende sorgen og karakterenes ulike forsøk på å takle den. Yoshimoto forteller godt om mellommenneskelige relasjoner og får frem gode karakterer med både styrker og svakheter. Historiene er korte, men mye blir sagt i løpet av de få sidene.
SØSTRENE MAKIOKA – JUN'ICHIRO TANIZAKI | 692 s. | ★★★★☆
Søstrene Makioka lever i skyggen av en storslagen og eldgammel sivilisasjon som holder dem fast i et vev av kleskoder, sosiale ritualer og regler for kurtise, men en ny, moderne verden er i ferd med å bryte frem. Tsuruko, den eldste og mest tradisjonstro av søstrene, har allerede flyttet til Tokyo med sin mann, et sted hvor familiens navn er av liten betydning. Hjemme i Osaka truer fremskrittet familiens eksistensgrunnlag, og Sachiko arbeider for å sikre fremtiden for sine to yngre søstre: den ugifte Yukiko som sliter med å finne en ektemann som tilfredsstiller familiens krav, og den livsglade lillesøsteren Taeko som driver familien til vanvidd med sine mannlige bekjentskaper. Tanizakis skrivestil i denne romanen bærer preg av å være like stillestående som søstrenes liv. Det er ikke så mye handling, men heller rolige liv som skrives frem. Selv om det ikke skjer så mye og selv om det går sakte, klarer forfatteren å gripe leseren ved hjelp av sterke karakterskildringer og et godt og nyansert blikk på verdenen de lever i. Romanen virker i alle fall på meg som veldig troverdig og virkelighetsnær. Jeg visste riktignok ikke noe særlig om japansk kultur på forhånd, men jeg følte at Tanizaki klarte å gi et godt innblikk i hvordan livet kunne være for japanske kvinner på 1940-tallet. Jeg kan nok ikke anbefale denne hvis du er ute etter spenning, men hvis du vil lese en rolig og velskrevet roman med interessante karakterer, kan den absolutt anbefales veldig.
MISSED CONNECTION. – MEGGIE ROYER | 48 s. | ★★★★☆
Lærdommene du aldri fikk av moren din. Om hvordan å kjempe tilbake, om menn som er mer salt enn honning, om å elske seg selv og om å se den du elsker elske en annen. Meggie Royer skriver dikt som er enkle, men sterke. Hun setter ord på følelser og situasjoner altfor mange kan kjenne seg igjen i. Det jeg liker aller best med diktene hennes er at hun gir styrke til de som ligger nede og har blitt tråkket på. Hun sier det man trenger å høre.
they will tell you to find someone
you cannot live without.
this is not sound advice.
the only person that should be
is you.
Hva leste du i mars?
No comments:
Post a Comment