Jeg vet ikke jeg. Jeg lovte meg selv å bli flinkere til å snakke. Flinkere til å si det jeg tenker. Flinkere til å spise riktig, drikke riktig. Jeg skulle ta bedre vare på meg selv, holde løfter, være ærlig, åpen. Jeg skulle tro på meg selv, tørre å satse, gjøre det jeg hadde mest lyst til akkurat da jeg hadde lyst til det. Jeg skulle holde hodet kaldt, konsentrere meg, være engasjert, vise at jeg bryr meg.
Men ting sklir bare inn i hverandre og alt fortsetter bare på akkurat samme måte.
Jeg fortsetter bare på samme måte.
Av og til virker det meningsløst.
Av og til er det ingenting som gir mening.
Som om jeg ikke hører til noe sted, som om jeg ikke klarer å passe inn.
Og alle sier at det bare er jeg som kan gjøre noe med det, som om jeg ikke allerede vet nettopp det, som om jeg ikke har hørt det hundre ganger før. Jeg vet at alt står og faller på meg og det er kanskje nettopp det som er problemet.
Men jeg vet virkelig ikke. Kanskje er alle like forvirret, kanskje sitter alle og stiller seg selv alle disse spørsmålene, kanskje har alle rare tanker, rare ideer, gode og dårlige dager. Jeg vet bare at ingenting egentlig forandrer seg og at jeg alltid kommer til å være den jeg er uansett hvor mye jeg kunne ønske at jeg ikke var det.
Sånn er jeg også. "Skal forandre meg nå ja! Til det bedre." Skjer det? Niks. Vet akkurat hva du snakker om. La oss håpe at det bare er en fase eller noe i den dur.
ReplyDeleteSender varme tanker til deg.
Det er ikke sikkert at det er så mye å hige etter, det å være så flink.
ReplyDeleteVær flinkere til å gjøre sånt som gjør deg lykkeligere, og drit i de tingene du føler du burde bli flinkere i.
Forvirret. Vanskelig å gjøre ei endring uten entusiasme og overskudd av energi. Og en GRUNN til å endre vaner...
ReplyDelete