How strange it is to be anything at all

Det er snart jul. Jeg har ikke julestemning enda, men tror egentlig ikke jeg har hatt ordentlig julestemning siden jeg var barn så det gjør ingenting. Førjulstiden er fin selv om jeg ikke helt føler at jeg er med på stemningen og forventningene. Jeg har rett og slett veldig blandede følelser knyttet til julen. Jeg liker det med at man samles og har det fint sammen, men gavestresset og plikter ødelegger litt synes jeg. På mange måter virker det som om julen bare handler om hva man får og gir, og det føles feil. Jeg har alltid tenkt at julen bør handle om nestekjærlighet og fred, ikke om å kjøpe ting, få ting, gi ting, bli glad/misfornøyd. Det er ikke det at jeg ikke synes det er hyggelig å få noe eller å gi noe, men det blir litt for mye. Alle timene med gaveåpning ødelegger julaften for meg. Fokuset blir altfor ofte på hvem som har størst gavehaug og ikke på hvorfor vi gir gaver til hverandre. Dessuten klarer jeg ikke å ikke tenke på de som sitter alene, de som gråter, er redde, fryser, sulter, og av en eller annen grunn føles det som om det er min skyld at de har det sånn.

De siste ukene har gått altfor fort, det er nesten som om ferien er over allerede. Jeg vet at den ikke er det, men det føles litt sånn. Det plager meg at jeg ikke har fått gjort halvparten av de tingene jeg hadde planlagt. Heldigvis har jeg fått sovet masse og føler meg stort sett uthvilt, og det er deilig, for det er sjelden jeg sover nok. Det er deilig å kunne sove til 11-12 når man ikke får sove før tidligst klokka 3 om natta. Jeg ligger alltid lenge våken før jeg sovner. Legger meg rundt midnatt med mål om å sovne med en gang og våkne tidlig neste dag, få mer ut av dagen, men det skjer aldri. Jeg blir liggende å tenke. Tusen tanker samtidig, mest på ting jeg er bekymret for, ting jeg ikke er fornøyd med men ikke vet hvordan jeg skal klare å endre på.

Når jeg først sover drømmer jeg lange, rare drømmer. Det som er så rart med drømmer er at de føles så virkelige, selv om det som skjer er fullstendig usannsynlig. Jeg drømmer ofte at jeg er på jobb og at jeg mister kontrollen, at folk strømmer inn i kiosken før jeg har åpnet, at kunder skriker inn i øret mitt, at ting forsvinner, at folk stjeler. Nesten alltid foregår drømmene mine på en flyplass og jeg løper ofte rundt og er forvirret og redd, leter etter noen, leter alltid etter noen, noen ganger vet jeg hvem jeg leter etter, andre ganger bare leter jeg uten å vite hvem det er jeg ser etter.

Jeg har forresten kommet inn på begge fagene jeg ville ha neste semester. Det hadde jeg kanskje gjort uansett, men det føles likevel som en lettelse selv om jeg angrer litt når jeg ser på antall forelesninger og seminarer jeg må på og ikke minst mengden pensum. Det blir nok det travleste semesteret jeg har hatt på universitetet hittil og jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å takle det. Håper jeg har fått tilbake litt av studielysten innen januar og håper fagene er interessante nok. I utgangspunktet er planen å ta 50 studiepoeng fordi jeg skal ta opp en eksamen, men jeg begynner å tvile litt på om jeg kommer til å klare så mye, mulig jeg holder meg til de 30. Skal prøve å ikke tenke for mye på dette før det nærmer seg, men jeg kjenner allerede at jeg begynner å stresse og bekymre meg, det verste som kan skje er at jeg mislykkes, igjen.

Nå er det under en uke til jul. De neste dagene skal jeg ha besøk av min aller beste venn og så blir det to dager med jobb i helga. Får neppe noe tid til blogg, så da ønsker jeg dere like godt god jul nå. God jul!