VENDEPUNKTET: Å være nær, men ikke være nær nok. Å alltid føle at det er litt på avstand. At alt er litt på avstand. Holde alt for seg selv. Aldri åpne seg. Det lød så enkelt, helt til det ikke var enkelt lenger. Helt til avstanden gjorde det umulig å puste. Helt til det var nødvendig å åpne opp, lette på trykket, gi slipp på kontrollbehovet. Vise at man faktisk var her, at man levde, at man ville leve. Som å våkne fra en lang og tung søvn. Som å våkne til en ny dag. Stå opp med det riktige beinet først.