Thursday, June 14, 2012
Rate yourself and rake yourself, take all the courage you have left, wasted on fixing all the problems that you made in your own head
Dagene er eviglange og jeg vet ikke om i dag er onsdag eller torsdag, så jeg må se etter på kalenderen og river meg litt i håret når jeg ser at det er torsdag, at uka snart er over, at jeg ikke har gjort noen ting og uka er snart over. Sommer, tenker jeg, sommer og frihet, er det dette som er sommer og frihet? Jeg går lange turer og tenker på dagene som kommer og dagene som har gått og de som aldri ble noe av. Stopper opp for å klappe en katt eller se mot himmelen eller for å bestemme meg for hvor jeg skal gå videre. Hører summingen av en gjeng som griller i parken og lyden av en ambulanse eller en brannbil, innser at jeg har gått i ring og at jeg plutselig er hjemme igjen. Ser opp mot de mørke vinduene, snur ryggen til og fortsetter å gå. Det er folk i gatene, men ingen ser på hverandre, alle unngår hverandres blikk og jeg tenker at det kanskje hadde vært bedre hvis vi ikke unngikk hverandre så mye, hvis vi alle kunne støtte hverandre i stedet. For jeg kan vel ikke være den eneste som går alene uten formål og bare tenker, tenker at jeg egentlig vil være en del av noe, men at det samtidig er deilig å ikke være det. Vet ikke om jeg er trist eller glad eller rett og slett likegyldig, katten jeg klappet tidligere stryker seg plutselig mot leggen min og jeg ser at jeg har stoppet opp, sitter på en benk og klapper katten, katten maler og det føles godt å sitte der med den, si at den er fin selv om den ikke forstår, eller kanskje den gjør det, den fortsetter i hvert fall å male. Det begynner å regne, små drypp fra lyse skyer, og katten løper avgårde uten meg. Jeg vurderer å følge etter den, men beina mine styrer meg hjemover, raskere enn tidligere, vil ikke bli for våt, selv om regnet egentlig bare er godt. Låser meg inn og sier hei til meg selv, velkommen hjem. Det er fortsatt torsdag, men dagen nærmer seg slutten og snart er det fredag og da er uka så godt som over. Enda en uke som bare forsvinner, som bare forsvant uten at den egentlig satte noen spor etter seg. Enda en uke som glemmes og gjemmes og aldri tenkes på igjen.
Det jeg egentlig tenker nå:
det føles litt sånn men ikke helt,
jeg har det bra helt sant
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment