Desember, del III

Det har blitt kaldt. Sånn på ordentlig. Sånn nesten ti minus kaldt. Sånn ordentlig begynnelse på vinteren kaldt. Og kaldere skal det bli. Jeg liker det ikke. Jeg liker ikke å gå til og fra bussen med følelsen av at blodet er i ferd med å fryse til is i årene. Jeg liker ikke å måtte sitte under minst to tepper hele kvelden for å bli i nærheten av varm igjen. Jeg liker ikke å våkne midt på natta av at jeg hakker tenner. Det siste jeg ønsker meg er en hvit jul. Akkurat når det kommer til været og temperaturen ligner jeg en del på Ebenezer Scrooge, men det skal nok mer enn tre ånder til før jeg blir glad og lykkelig over snø i håret og frost på tærne.

Jeg skriver fortsatt roman. Den vokser seg sakte til. Et problem akkurat nå er bare det at jeg har sluttet å like den første delen av romanen. Når jeg leser gjennom de første tjue sidene hater jeg nesten hvert eneste ord. Selvfølgelig kommer jeg til å måtte skrive om på det aller meste på et eller annet tidspunkt, men akkurat nå strekker ikke tiden til, nå er jeg pent nødt til å bare fortsette. Jeg klarer likevel ikke helt å slå meg til ro med og akseptere at et førsteutkast ikke trenger å være så bra. Jeg vil helst at alt skal være bra med en gang, jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til å pirke og flytte og tenke så mye. Men jeg fortsetter uansett. Det viktigste akkurat nå er å fullføre. Hvis manuset ender opp med å bli liggende ubrukt og ensomt i en mappe resten av livet, så får det bare være. Akkurat nå vil jeg bare få det ferdig. Jeg vil skrive ut historien og legge den bak meg en liten stund. Helst før jul, i alle fall før nyttår. Heldigvis er jeg godt over halvveis til målet.