Lest og sett i november:

Lest:

Kristinas far forlot henne og moren da hun var liten. Nå har de tatt opp kontakten igjen og Kristina bestemmer seg for å dra og besøke ham i noen uker i sommerferien. Hjemme hos faren blir hun for det meste etterlatt til seg selv, men etter hvert møter hun Adam som introduserer henne for Crank (Metamfetamin). Dette møtet forandrer Kristinas liv for alltid. Hun skaper sitt eget alter ego - Bree - og blir fort svært avhengig av stoffet. Crank er skrevet på vers og man får derfor ikke så mange detaljer, men heller en slags følelse av hva som skjer. Deler av romanen er veldig gode og gir et godt innblikk i avhengighet og konsekvensene av det, men noe blir dessverre litt for mye på en eller annen måte. Forfatteren har basert boka og handlingen på datterens liv, noe som gir en ekstra nærhet. 3/5!





Ingvild Burkeys diktsamling Den mest tenkelige av alle verdener bærer preg av en sterk poetisk diksjon og en steil subjektivitet. Hun skriver om barndom, drømmer, livet under havoverflaten, minner og mer. Diktene er enkelt utformet og er skrevet uten noen form for tegnsetting. Denne diktsamlingen leste jeg i sammenheng med poesiukene på skolen og jeg tror nok at jeg ikke ville ha funnet frem til den på egenhånd. Jeg følte at det var en veldig variert samling med noen dikt som traff meg veldig og noen dikt som ikke ga meg stort i det hele tatt. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er dårlig, men heller det at jeg ikke er vant til å lese dikt og ofte har problem med å få ordentlig tak i mye poesi. 3/5!





Jessie Cave er nok aller mest kjent for rollen som Lavender Brown i Harry Potter, men de som følger med på sosiale medier vet at hun også er komiker og kunstner. Hver dag de siste årene har hun tegnet en doodle som hun har lagt ut på twitter. Disse tegningene handler om alle sidene ved å like noen, forelskelsen, vennskap, forhold og brudd. I boka Love Sick har hun samlet noen av sine aller beste tegninger og resultatet er fantastisk. Jeg har fulgt Jessie på twitter i mange år og kjøpte selvfølgelig boka med en gang den kom ut. Hun har en utrolig god og gjenkjennelig humor og det er så fint at hun tør å vise frem virkeligheten på denne måten! 5/5!




Max Hansen er regissør på turné med et teaterstykke på tvers gjennom USA. Over tjue år tidligere flyttet han til Amerika sammen med søsteren og foreldrene deres. Helst skulle han ønske at han aldri hadde reist fra Norge, men nå kan det hende at han har blitt amerikaner. Max er søvnløs og kjører alene gjennom landet. Han tenker tilbake på livet han har levd så langt og alle menneskene han har møtt, og da kanskje spesielt på bestevennen og skuespilleren Mordecai, kjæresten og kunstneren Mischa og onkelen og pianisten Owen. Max, Mischa og Tetoffensiven er en roman om de som har vært i krig og de som demonstrerte mot dem, om hyperrealistiske malerier og jenter som ligner på Shelley Duvall, om solen ute på Fire Island og en ettertraktet arbeidskopi av Apocalypse Now, men mest av alt er det en roman om spørsmålet som enhver som har reist hjemmefra før eller siden må stille seg: Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem? Johan Harstad er uten tvil min favorittforfatter. Ikke bare skriver han ufattelig godt, men han kan så mye også. Romanen om Max inneholder så uendelig mye kunnskap, Harstad viser en god kjennskap til både historie, teknikk, vitenskap og teater. Han vet akkurat hva han skriver om og han klarer å få frem alt det han vil på en god og troverdig måte. Gjennom romanen beskriver han en karakterutvikling som er så gjennomført at det like gjerne kunne ha vært en biografi om virkelige mennesker. Harstad kjenner karakterene og deres historie ut og inn, i den grad at det virker som om han vet hva de har gjort hver dag hele livet. Det eneste som kan trekke denne romanen litt ned er omfanget av den. Den er enormt lang (nesten 1100 sider!) og man må dermed sette av mye tid for å få lest den. Jeg leste den på under to uker, men da leste jeg i mange timer hver dag og kanskje i overkant fort. Romanen er mildt sagt tettskrevet og fylt av uendelig mange sidespor. Jeg tenker at den enten burde ha blitt kortet ned enkelt steder eller blitt delt opp i flere romaner, rett og slett fordi jeg tror at lengden skremmer bort altfor mange lesere. Dette er en så bra roman at alle burde lese den, men dessverre tror jeg ikke at mange nok kommer til å gjøre det. Uansett er det en bok jeg er veldig glad for å ha lest og jeg kommer nok til å plukke den opp igjen flere ganger senere. 5/5!


Persepolis handler om Marjane Satrapi og hennes barndom og ungdomstid i en stor og omsorgsfull familie i Tehran under Den iranske revolusjon. Den handler om motsetningene mellom det private og det offentlige livet i et land preget av politisk omveltninger, om hennes år på videregående skole i Vienna, om å vende hjem igjen og om hennes senere frivillige eksil fra hjemlandet. Det er en roman om en ung jentes oppvekst som både er gjenkjennelig og opprørende og om hvordan hennes liv flettes sammen med landets historie. Persepolis er en grafisk roman. Den er selvbiografisk og gir et innblikk både i Satrapis liv og Irans historie. Det er en veldig sterk roman med mange inntrykk. Jeg visste så og si ingenting om Irans historie før jeg leste denne og dette var definitivt en bra introduksjon. Satrapi skriver reflektert og ærlig om sine egne opplevelser, men jeg får likevel ikke inntrykk av at hun er styrende og forsøker å presse meningene sine på noen. 5/5!

Sett:

• Love, Rosie
• I Am Slave
• Unge lovende
• Ask Me Anything
• 6 Years
• Someday this pain will be useful to you
• The Ice Princess
• The Hunger Games: Mockingjay, part 2 (kino!)
• Patti Smith: Dream of Life
• Pitch Perfect 2
• Big Hero 6
• Master of None, sesong 1
• A Woman of No Importance
• Happy Christmas
• An Ideal Husband

Et av de aller største høydepunktene i november var den norske serien Unge lovende. Den setter så utrolig godt ord på hvordan det er å være ung og ville noe så sterkt at man ikke klarer å tenke på noe annet. Ellers i november så jeg for det meste på film. De fleste filmene jeg så var ganske midt-på-treet, men noen var veldig gode. Jeg likte spesielt godt Patti Smith's Dream of Life, A Woman of No Importance og Mockingjay (som jeg så to ganger på kino!). I slutten av måneden så jeg dessuten serien Maser of None som jeg likte veldig veldig godt, og da spesielt episode 7: Ladies and Gentleman. Anbefales veldig!


Hva leste og så du på i november?