♪ I've always had a thing for silence, but lately I just need a voice I recognize, baby, it's perfect timing now to scream it out ♪

Vi har poesiuker på skolen og jeg føler meg litt fortapt. Det er vanskelig å forholde seg til noe man ikke egentlig helt forstår. Jeg har aldri likt ting som er uklare, jeg liker best å skjønne alt jeg leser. Likevel prøver jeg å presse meg selv ut av den kjente komfortsonen, leser ting jeg ikke skjønner så mye av, hører på ordene og rytmen og forsøker å finne noe i det. Noen ganger fungerer det, noen ganger ikke. Jeg tror jeg mangler litt av den roen man trenger for å lese dikt. Når jeg leser, leser jeg som regel fort og det er vanskelig å skulle stoppe opp og ta én kort linje av gangen. Jeg føler litt at jeg ikke har tid til å ta meg tid, det finnes tross alt så mye jeg vil lese. (Akkurat nå leser jeg litt i alle bøkene under og får litt panikk av tanken på at jeg sannsynligvis bare får lest ferdig 2-3 bøker i november)

Hittil denne måneden har det nesten hver dag ligget en tjukk tåke over hele Bø. Man ser knapt mer enn to meter foran seg og det eneste jeg har lyst til å gjøre er å sove. Jeg er trøtt hele tiden, trenger kanskje trippel dose vitamin d, og klarer egentlig ikke å konsentrere meg om noe. Jeg vet ikke om været påvirker humøret eller om humøret uansett hadde vært dårlig, men det har vært mange tunge dager i det siste. Jeg håper jeg snart klarer å finne veien ut av tåka og at resten av november blir fin. Heldigvis klarer jeg uansett å skrive, selv om det for det meste er noe helt annet enn det vi får i oppgave på skolen. Jeg tror sist jeg skrev så mye i løpet av så kort tid var da jeg var med i Harry Potter-rollespill og var 15 år. Forhåpentligvis er det jeg skriver nå litt mer leselig!

Fortell meg litt om hvordan livet ditt er for tiden?