Sunday, June 24, 2012

(ting jeg begynte på, men aldri fullførte)

(gjorde vondt helt ut i fingerspissene, men det var verdt det)

(holdt pusten helt til ryggen hans forsvant i folkemengden)

(spiste altfor mye og trodde jeg skulle sprekke)

(sovnet før jeg rakk å tenke)

(dro en hånd gjennom håret hans og visste at alt var riktig)

(å gå barbeint i gresset og tråkke på en kongle)

(jeg våknet, men det var ikke morgen enda)

(hørte ikke helt hva du sa, så jeg bare smilte)

(the smiths)

(tenker at jeg burde høre mer på radio)

(jeg tenker mest på deg når jeg ikke får sove)

(han fikk krigsmedalje, hadde drept fjorten sivile, men reddet sine egne)

(det var rød kalenderdag og jeg kunne sove hele dagen)

(de spilte fotball og den minste av dem scorte mål, det ble annullert)

(jeg sto på trikken selv om det var mange ledige sitteplasser, ville teste balansen)

(herregud, sa jeg, mer trengte jeg ikke å si)

(svettet på ryggen, og i hendene, pustet tungt, ville lukke øynene, men ville se, sliten i hodet)

(han hadde drukket én øl for mye)

(alle de usagte tingene)

(lurer på om du av og til tenker på meg)

(jeg spurte han om hvorfor han gråt og han sa at han hadde kuttet løk, tror han løy)

(tenkte at det kanskje var like greit å gi opp)

(klarte ikke å tenke på farmor, det var for sårt å tenke på at hun aldri skulle lage vafler igjen)

(hun følte seg brukt og ubrukelig)

(noen hadde lagt friske blomster på graven hans, men det var jo bare jeg som visste at han var død)

(han hadde sovnet på trikken, ingen vekket ham selv om han egentlig skulle ha gått av på bislett)

(hun sto kliss naken og danset på bordet)

(jeg ville bare ligge der, i gresset, og se på stjernene, men de ventet ved bekken, ventet på at jeg skulle komme)

(noen hadde flyttet på bøkene og ødelagt systemet, fikk ikke sove før det sto riktig igjen)

(hun var ikke hjemme, ringte på fire ganger, ventet på benken utenfor, men gikk hjem da det begynte å regne)

(av og til ler jeg av noe du sa for lenge siden, blir varm i hele kroppen, ler høyt når ingen hører)

(han tisset i vasken, hun ble kvalm, men sa ingenting)

(hun var den høyeste i klassen, høyere enn alle guttene også, de lo av henne, men egentlig var de mest redde)

(det fantes ingen gud, hun visste det nå, det fantes ingen gud og hun var helt alene)

(døden fulgte livet og livet fulgte døden)

(håper det finnes noe mer)

(kjente at han tok på meg, kjente hendene, kjente pulsen dunke i halsen, pustet, bare pustet, ingenting annet)

(men mamma, sa han, hva er egentlig tåke? visste ikke hva jeg skulle svare, var aldri god på sånt)

(ingenting og alt var evig)

(hadde nesten en kilo smågodt, men storebror spiste opp nesten alt)

(det regnet hele dagen, jeg lå under dyna, pustet inn den tunge lufta, hadde øynene lukket, tenkte at hvis jeg dør nå ville ingen ha merket det, det kunne sikkert gått over en uke før noen hadde innsett at jeg var borte)

Friday, June 22, 2012

VENDEPUNKTET: Å være nær, men ikke være nær nok. Å alltid føle at det er litt på avstand. At alt er litt på avstand. Holde alt for seg selv. Aldri åpne seg. Det lød så enkelt, helt til det ikke var enkelt lenger. Helt til avstanden gjorde det umulig å puste. Helt til det var nødvendig å åpne opp, lette på trykket, gi slipp på kontrollbehovet. Vise at man faktisk var her, at man levde, at man ville leve. Som å våkne fra en lang og tung søvn. Som å våkne til en ny dag. Stå opp med det riktige beinet først.

Thursday, June 21, 2012



Everything will change.
Nothing stays the same.  
And nobody here's perfect.
Oh but everyones to blame
All that you rely on
And all that you can save
Will leave you in the morning
And find you in the day
Oh you're in my veins
And I cannot get you out
(Foto: +, tekst: Andrew Belle)

Wednesday, June 20, 2012

DET FØLES LITT SÅNN HER: sitter på en brygge med føttene i vannet, sola i ryggen, det lukter sjøvann og jordbær, vi har solbriller, mine er litt for store, vi lukter solkrem og varm hud, vi holder hender, sier ingenting, du smiler, jeg ser på deg gjennom brilleglassene og tenker at akkurat nå er alt akkurat sånn det skal være.

Don't grow up, it's a trap!

Det er ikke du som styrer bølgene, det er de som eier deg

Vet ikke helt hvor jeg er på vei, men vet at målet ligger foran meg et sted. Ligger et sted i fremtidens rike og venter, venter, venter, gir ikke lyd fra seg, ikke enda, vil ikke røpe noe, det er i hemmelighetene alt ligger, i overraskelsene. Forsøker å forestille meg hvordan målet ser ut og hva jeg må gjøre for å nå det. Det går ikke. Merker at jeg blir sliten bare av å prøve å tenke på det. Har vondt i hodet. Kjenner det i hele kroppen nå. Usikkerheten som kryper over meg, legger seg over meg som et teppe, et teppe av ull som klør og irriterer, vil ta det av meg, men vet at jeg vil fryse uten. Noe står i veien for meg, noe som er for stort, jeg har alltid vært liten og alt annet har alltid vært stort, og nå er det noe stort som står foran meg og sperrer utsikten. Frustrasjonen, vet ikke helt hvor den kommer fra, men den er ikke akkurat til hjelp, mer et hinder, enda et hinder, alltid nye sperringer, grenser. Vil så gjerne slippe taket, men vil ikke falle, redd for hva som venter meg der nede, skarpe steiner eller dypt vann? Tenker at hvis jeg bare kunne se bunnen, hvis jeg kunne se om jeg ville overleve fallet eller ikke, da hadde det vært lettere å bare gi slipp.

Monday, June 18, 2012








Noe  av det beste med at det er sommer er at man kan gå i skogen i tre timer uten å tenke på alt man skulle ha gjort. I dag hadde vi sol, skyer, pøsregn, sol og mer skyer og den tøffeste av oss badet til og med. 

Saturday, June 16, 2012

Inspirasjonsveggen - update!






Den bare vokser og vokser og vokser og det er så fint :)
Javel, du er sjalu! Men hva annet går det an å være? Den som aldri har vært sjalu, har vel aldri elsket. Den som aldri har vært utsatt for sjalusiens galskap, har vel aldri vært elsket. Sjalusi er det samme som kjærlighet. Sjalusi er overdreven kjærlighet. Men hva er den kjærligheten verdt, som ikke er overdreven? Hva føler man, hvis man aldri føler sjalusi? Hvis man ikke er sjalu, hva i all verden er man da?
(Stig Sæterbakken, Ikke forlat meg)

Thursday, June 14, 2012

Photobucket
“As an introvert I only ever feel the need to speak words if I feel they will add value to the conversation.” (x)