“Here is the deepest secret nobody knows. Here is the root of the root and the bud of the bud. And the sky of the sky of a tree called life; Which grows higher than soul can hope or mind can hide. And this is the wonder that’s keeping the stars apart. I carry your heart. I carry it in my heart.”

sitat: e. e. cummings

At vi allerede er en hel måned inn i det nye året er helt umulig for meg å fatte. De siste ukene er for meg  ganske uklare og tåkete. Hver dag har føltes ufattelig lang, men når jeg ser tilbake på hver eneste dag klarer jeg ikke helt å huske hva jeg har gjort. Alt sklir på en måte inn i hverandre og jeg husker hendelser, men ikke om det var en eller to uker siden det skjedde og jeg må sjekke kalenderen for å finne ut av det. Vi er allerede i uke fem, men det føles som om nyttårsaften var i forrige uke.

Jeg tenker mye på alle de rare drømmene mine. Det rareste er at jeg så og si aldri drømmer om mennesker som er en del av livet mitt. Jeg drømmer sjelden om familien min, sjelden om venner. Personene som besøker meg igjen og igjen i drømme er mennesker jeg ikke lenger har noe med å gjøre, venner jeg har mistet, bekjente jeg sluttet å snakke med, til og med mennesker jeg ikke engang vet om jeg faktisk har møtt. Jeg tror det handler mye om at jeg har problemer med å gi slipp og innse at ting tar slutt, at venner forsvinner, at de må forsvinne for at man skal møte nye. Selv om ansiktene er kjente, så er ikke personene seg selv, de er heller sånn jeg kunne ønske de var, idealer kanskje. Men det er rart å drømme om mennesker man ikke har snakket med på mange år, som om de fortsatt er en del av livet mitt selv om de ikke er det.

Siden begynnelsen av 2013 har jeg hatt skrivesperre. Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet bare at jeg ikke klarer å skrive noe. Det handler nok litt om at jeg er konstant redd for å skrive noe som ligner på noe jeg har lest, jeg er redd for å ikke være original og nok meg selv. I tillegg blir alt jeg prøver å skrive så altfor nært. Alt jeg skriver handler på en eller annen måte om meg selv og akkurat nå er det så mye av meg selv jeg ikke klarer å dele.

Jeg vil skrive om hemmeligheter. Om små hemmeligheter man aldri forteller til noen. Om ting man holder ufrivillig hemmelig. Ting som må holdes hemmelig. Om hvordan alle skjuler seg bak noe hele tiden, fasader og masker, og om hvordan man kanskje bare er helt seg selv når man er alene, eller kanskje man har flere seg-er som kommer frem på forskjellige måter til forskjellige tider med forskjellige mennesker. Jeg vil skrive om de tingene vi vil si, men ikke tørr fordi vi er redd for det som kommer etterpå, svarene, konsekvensene. Om drømmer og ønsker og fantasier. Jeg får det ikke helt til enda, men jeg tror jeg er i nærheten av å komme inn på riktig spor.

Akkurat nå skal jeg egentlig lese om betydningen av balinesiske hanekamper, men antropologi engasjerer meg ikke noe særlig for tiden, så jeg fokuserer heller på litteraturfaget mitt og leser Amtmannens døtre.