Hei.

Det er alltid så rart å skulle skrive et innlegg om seg selv. Jeg liker egentlig ikke å snakke om meg selv og jeg er i tillegg veldig dårlig på det. Derfor er det kanskje litt rart at jeg har en blogg. Jeg vet ikke. Jeg liker å uttrykke meg skriftlig, for jeg er ikke så flink til å snakke, og jeg liker å dele tanker og tenker at kanskje, veldig kanskje, så tenker noen på akkurat det samme som meg. Det er fint å oppdage at man kanskje ikke er så alene likevel. Noen ganger hjelper blogg meg til å se at det finnes andre som også synes at noe er vanskelig. Det finnes noen som forstår. Jeg liker også å tenke at ordene mine kan hjelpe noen.

Jeg er egentlig ganske flink med ord, selv om jeg sjelden innrømmer det; jeg kan ord, jeg forstår ord. Ordene er så enkle. Ordene er alltid de samme, men de kan likevel bety så utrolig mye forskjellig. Tenk at 29 symboler kan uttrykke så mange forskjellige ting. Det er kanskje det som er det fineste med ord, et ord kan beskrive både noe som er enkelt og noe som er vanskelig. En setning kan få en helt annen betydning hvis du legger til et komma. Det er derfor jeg skriver, tror jeg, fordi det er enkelt, men samtidig vanskelig.

Dette skulle egentlig handle om hvem jeg er, men det ble ikke det likevel. Det er kanskje like greit. De fleste av dere kjenner meg fra før av, tror jeg, og dere som ikke gjør det vil bli kjent med meg etter hvert. Jeg er ikke så lett å bli kjent med, men jeg tror det er mest fordi jeg ikke helt kjenner meg selv. Jeg er litt redd, men det er greit, for jeg vet at det som regel går bra til slutt.