Familieforøkelse 2015

Lest og sett i oktober:

Lest:

Unn går for langt inn i den frosne fossen og forsvinner. Siss kjemper en lang vinter mot frosten i sitt eget sinn. Is-Slottet handler om vennskapet mellom to jenter i gryende pubertetsalder. Jentene opplever å knytte bånd på en måte de ikke kan forklare. Romanen handler om å være et barn som står på terskelen til de voksnes verden. Det handler om hva sorg og savn kan gjøre med et voksende sinn. Is-Slottet er en av de sterkeste romanene jeg har lest. Tarjei Vesaas har et gripende språk og han er en utrolig historieforteller. Han gir et troverdig bilde av de unge jentene han skriver om og klarer å gi en god innsikt om verdenen de lever i. 5/5!




I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Selv om Kinamann ikke er en selvbiografi, er det naturlig å dra linjer mellom livene til karakteren Gjermund Brekke og forfatteren Brynjulf Jung Tjønn. Romanen er på mange måter en fiksjonalisert versjon av forfatterens eget liv. Jeg har tidligere lest to av Tjønns romaner og elsket dem, men denne når dessverre ikke helt opp hos meg. Jeg får rett og slett følelsen av at den hviler litt for mye på historien og ikke legger så mye i verken språk eller utforming. Det er ingenting som overrasker meg noe særlig og flere steder opplever jeg at det er unødvendige gjentakelser av de samme tingene. Jeg får kanskje litt følelsen av at han undervurderer leseren og dermed til tider overforklarer. Likevel tenker jeg at dette er en roman man absolutt bør lese, det ligger mye interessant og fint i den om identitet, arv og rasisme. 3/5!

 
Ti år gamle Finn og moren bor i en liten leilighet på Årvoll i Oslo på slutten av 1960-tallet. I likhet med mange andre på den tiden, er det knapt med penger i Finn og morens liv. Derfor bestemmer moren seg for at de skal få en leieboer inn i huset. Annonsen de plasserer i avisa fører til at de blir kontaktet av moren til Finns halvsøster: Linda. Finns far er død og Lindas mor klarer ikke å ta vare på henne. Dermed bestemmer Finns mor seg for at hun må ta på seg ansvaret for Linda. Vidunderbarn fortelles gjennom øynene til tiåringen Finn og vi får et godt innblikk i hans tanker og følelser. Roy Jacobsen skriver på den måten frem en sterk skildring av en barndom. Gjennom barnets blikk beskriver han de vanskelige mellommenneskelige forholdene. Han gir dessuten et godt innblikk i tiden Finn vokser opp i. Jeg likte romanen veldig godt, men tenkte kanskje til tider at det ble litt ensporet. Barneblikket er på mange måter godt, men det er også begrensende og til tider føles det som blir fortalt rett og slett litt for begrenset. 4.5/5!


Mikey er bare en vanlig gutt som ønsker å fullføre skolen og gå på skoleballet. Han er ikke en av de utvalgte. Han skal ikke redde verden. Hans største utfordring er å finne motet til å spørre Henna om hun vil gå på ballet sammen med han, helst før noen sprenger skolen. Igjen. Rundt Mikey kjemper "the indie kids" en desperat kamp om å redde verden mens Mikey og vennene hans bare forsøker å komme seg gjennom hverdagens vanskeligheter. The Rest of Us Just Live Here er en bok jeg hadde veldig høye forventninger til. Jeg er veldig glad i Patrick Ness og har elsket det jeg har lest av ham tidligere. Denne boka ble jeg dessverre veldig skuffet av. Den hadde et godt utgangspunkt, å fortelle om en karakter som ikke er helten, men dessverre blir det dårlig utført. Karakterene er flate og den eneste egentlig dybden de tillegges er deres diverse psykiske problemer. Mikey har for eksempel OCD og angst/depresjon. Hadde det vært en vanlig ungdomsbok hadde den vært helt grei, men opplegget med "the indie kids" og verden som må reddes ved siden av blir rotete og lite troverdig. Boka blir dermed ikke så mye mer enn enkel underholdning, men heldigvis velskreven underholdning. 3/5!


Selvportrett er ikke en selvbiografi, men nettopp et selvportrett i skrift. Den beskriver ikke forfatterens livsløp, men gir en konstellasjon av fakta og påstander – hovedsakelig sannferdige – om ham. Ti dager etter at Levé hadde overrakt manuset til sin siste bok Selvmord til sin forlegger, tok han livet av seg, kun 42 år gammel. Romanen handler da også om selvmord, men ikke forfatterens eget; i stedet er boka en usminket granskning av livet – og endeliktet – til en av forfatterens næreste venner. Romanene Selvportrett / Selvmord er to veldig sterke leseropplevelser. Skrivestilen er ulik det meste jeg har lest tidligere og det er noe med enkeltheten i det som virkelig treffer meg. Levé klarer å si mye med lite. Hver setning har betydning, hver formulering føles nøye gjennomtenkt. Jeg tror nok disse to verkene er noe man enten elsker eller hater, kanskje avhengig av om man klarer å relatere seg til det man leser. Min opplevelse var i alle fall såpass sterk at jeg vil påstå at det er noe av det beste jeg har lest. 5/5!

After You fortsetter en stund etter der Me Before You sluttet. Lou Clark har ikke glemt. Halvåret hun fikk sammen med Will Traynor forandret henne for alltid. Etter å ha forsøkt å reise og leve slik Will ønsket at hun skulle gjøre, har Lou endt opp med å jobbe i en bar på flyplassen. Der jobber hun lange skift for en utakknemlig sjef og kommer hjem til leiligheten hun kjøpte for arven etter Will. En dag får hun besøk av en hun aldri hadde sett for seg at kunne eksistere. After You er skrevet i kjent Jojo Moyes-stil. Språket flyter lett og karakterene er enkle å forholde seg til. Jeg var nok en av dem som syntes at Me Before You var helt grei, men ikke så mye mer og jeg hadde ikke så veldig høye forventninger til oppfølgeren. Likevel klarte den å skuffe meg. Historien føles som en eneste stor klisjé og jeg opplever det hele som lite troverdig og ganske karikert. Spesielt noen av vendingene mot slutten av boka gjorde at jeg satt igjen med følelsen av å ha kastet bort tiden på en bok som egentlig aldri burde ha blitt skrevet. Det eneste som veier litt opp er at boka tidvis klarer å underholde. 1.5/5!

Det er begynnelsen av sommeren i en liten by i Irland. Emma er 18 år, vakker, lykkelig og selvsikker. En kveld holdes det en fest. Alle er der og alles øyne er på Emma. Neste morgen våkner hun på verandaen utenfor huset sitt. Hun kan ikke huske hva som har skjedd eller hvordan hun har havnet der, men det vet alle andre. Bilder som ble tatt på festen viser hva som skjedde med Emma den natten, men noen ganger vil ikke folk tro på det de ser rett foran seg, spesielt ikke når det gjelder byens store helt. Asking For It er en usensurert historie om en jente som blir voldtatt og senere isolert og latterliggjort av samfunnet rundt seg. Den gir et brutalt bilde av opplevelsen og tankene som oppstår i ettertid. O'Neill viser hva skyldfølelse og skam kan gjøre med et ungt menneske som blir presset fra alle kanter. Det er vondt å lese og mange av temaene og problemstillingene som tas opp er gjenkjennelige. Personlig tenker jeg at det som skjer med Emma i romanen er litt for ekstremt til at det blir helt troverdig. Selvfølgelig kan slike ting skje, men jeg tenker at boka hadde stått sterkere hvis hendelsen var mindre overdreven. Likevel tenker jeg at det er en veldig viktig bok som tar opp skyldspørsmålet uten å være belærende. Jeg likte dessuten godt at slutten ikke var lykkelig og oppklarende, men heller realistisk og vond. 4/5!


Da Anne Lamott var liten satt broren hennes og forsøkte å skrive en rapport om fugler som han hadde hatt tre måneder på å skrive. Den skulle leveres neste dag og han var fullstendig lamslått av det store arbeidet han hadde foran seg. Da satte faren seg ned ved siden av han og sa at han skulle ta en fugl om gangen. 'Bird by bird, buddy. Just take it bird by bird.' Bird by Bird er en steg-for-steg guide til skriving og å leve som en skriver. Lamott gir tips om alt fra hvordan man skal komme i gang til karakterer og handling og om hvordan man skal vite når man er ferdig. Rådene er ofte kombinert med historier og erfaringer fra forfatterens eget liv. Boka føles ærlig og gir et godt innblikk i hvordan det er å leve av å skrive. Jeg likte den godt og ble både inspirert og motivert av å lese den, men det er ikke en bok du bør lese med en forventning av å bli veldig overrasket. De fleste av rådene er ganske selvfølgelige, men det er likevel noe med måten Lamott skriver på som gjør at man rives litt ekstra med. 4/5!

Sett:

• The Match Factory Girl
• Dans Paris
• Shrek the Musical 
• Backcountry
• Gilmore Girls, sesong 4
• Le mépris
• Love Crazy
• Corpse Bride
• Not Another Happy Ending
• Fucking Åmål

Denne måneden hadde vi to uker med film på skolen og jeg så derfor fire filmer sammen med klassen. The Match Factory Girl, Dans Paris, Le mépris og Love Crazy er alle filmer jeg sannsynligvis aldri ville ha sett hvis jeg ikke hadde sett dem denne måneden. Aller best likte jeg nok Dans Paris. Den kommer jeg nok til å se flere ganger. Jeg så også noen filmer på egen hånd. Den jeg likte best var Fucking Åmål, som jeg har sett før, men likte enda bedre denne gangen.
Not Another Happy Ending var også ganske fin, veldig enkel, men morsom. Shrek the Musical er dessuten et must å se!


Hva leste og så du på i oktober?

JEG KAN IKKE KYSSE DEG MER

man får ikke kyssesyken av å kysse
men jeg fikk kyssesyken
og jeg kyssa egentlig ganske mye
men så ble jeg bare liggende
våkna om natta av at lakenet var gjennomvått
og huden glinsende
kroppen slapp og tung
hadde klumper i halsen
og tåke i huet
husker ikke engang hva jeg tenkte
lå bare i senga og svetta
sov og våkna innimellom
skjønte jo seinere at jeg burde ha

kyssa deg mindre

Document your life | October

Oktober:

Måneden var:

• kald
• vanskelig å forholde seg til
• en slags overgang

Jeg var:

• trøtt
• inspirert
• forvirra

Jeg hadde:

• vondt i hjertet
• mye å gjøre
• mange fine øyeblikk

Jeg kunne ønske jeg hadde:

• snakket mer
• skrevet mer
• sovet mer

Jeg lærte:

• å stole mer på mine egne skriveferdigheter
• å se flere av mine egne feil
• at det som regel er best å være ærlig

I november skal jeg prøve å:

• være modigere
• skrive hver dag
• bli flinkere til å ikke ta sorgene på forskudd
• holde en undulatbaby for første gang (!)
• skrive poesi (?)
• le mest mulig
• åpne meg mer

Hvordan var din oktober?

Kan jeg ikke bare skjerpe meg? Kan jeg ikke bare skrive hele dagen? Kan jeg ikke bare stå opp når klokka ringer? Kan jeg ikke bare åpne munnen og snakke med folk? Kan jeg ikke bare legge meg tidligere? Kan jeg ikke bare bevege meg mer? Kan jeg ikke bare spise litt mindre sjokolade? Og drikke litt mer vann? Kan jeg ikke bare være mer positiv? Kan jeg ikke bare vaske litt oftere? Kan jeg ikke bare si hva jeg tenker? Kan jeg ikke bare begynne å lage ordentlig middag? Kan jeg ikke bare slutte å kaste bort så mye tid på ingenting? Kan jeg ikke bare slutte å skrive sutreinnlegg på tumblr? Kan jeg ikke bare lese flere av de bøkene jeg har på hylla? Kan jeg ikke bare følge med på litt færre tv-serier?

Kan jeg ikke bare bli liggende og kjenne på håpløsheten i et par minutter til?

tolv sannheter

1.
jeg klarer aldri å avgjøre om folk synes det er ok å ha meg der eller om de liker best at jeg ikke kommer.

2. 
drømmene mine er så realistiske at de like gjerne kunne vært minner.

3.
hvordan klarer folk å gå gjennom livet uten å bli forelska i alt og alle?

4. 
av en eller annen grunn har jeg helt sluttet å gråte.

5.
(slettet)

6.
jeg sover i snitt fire til fem timer hver natt. det er sjelden jeg føler meg helt våken.

7. 
hvis jeg var en annen ville jeg ha kysset deg for lenge siden.

8. 
jeg vet ikke hvor jeg vil med noe av det jeg gjør.

9.
ofte tar jeg meg selv i å si ting jeg ikke mener.

10.
jeg innser at det er ganske patetisk å være tjuefire år og ikke klare å snakke med folk.

11.
den sanneste klisjeen: jeg er min egen verste fiende.

12.
jeg vet at det snart er på tide at jeg setter mer pris på det jeg har.

En fotnote

(Jeg har så mye mer å komme med,
Det er så mye jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde alle disse sperrene.
Hele tiden kjenner jeg denne trangen til å unnskylde meg.
Unnskyld for at jeg ikke er bedre.
Unnskyld for at jeg ikke klarer mer.
Unnskyld for at jeg lukker meg inn i meg selv og ikke klarer å slippe noen inn.
Jeg vil så gjerne være den jeg er.
Det er bare det at det er så vanskelig å gi slipp på alt det som har vært.)

"Hva jeg vil? Jeg vil finnes, jeg vil bli funnet, hentet innerst inne i dette rommet, nå som jeg er så liten at jeg nesten ikke synes, nå når jeg endelig har falt sammen til drivved, når jeg ligger rolig på gulvet, livredd, når jeg ikke lenger finnes. Da vil jeg at du skal hente meg ut, at du skal sette meg foran høyttaleren, What now my love, stryke meg sakte over håret, slik man ville gjort med et barn, fortelle meg at det kommer til å gå bra, at alt kommer til å gå bra, at havet stiger langsomt, at vi alle er gode."

- Johan Harstad, Herfra blir du bare eldre

Lest og sett i september:

Lest:
I En fremmed i verden følger vi flere ulike historier som varierer i både tid og rom, men som likevel henger sammen. Noah er seksten år og bor i et av Cape Towns bedre strøk. Han er en svart adoptert gutt i en hvit verden og lever et godt liv, men begynner etter hvert å stille spørsmål ved livet han lever. Hvor kommer han egentlig fra? Hvorfor ble han etterlatt av foreldrene da han bare var en baby? Noah bestemmer seg for å dra inn i slummen for å forsøke å finne svar. I 1652 seiler Jan van Riebeck mot sydspissen av Afrika der han har fått i oppdrag å etablere en handelsstasjon for Det nederlandske handelskompaniet. I det som senere blir Sør-Afrika må Riebeck forsøke å bygge et samarbeid med de innfødte. På midten av 1990-tallet seiler Simon Stranger over Atlanterhavet i en liten båt. Reisen blir dramatisk og når de endelig kommer frem får Simon beskjeden om at faren er innlagt på sykehus hjemme i Norge. Dette er den boka av Simon Stranger som jeg har likt aller best. Historiene er velskrevne og troverdige og vekslingen mellom dem fungerer godt. Jeg liker godt hvordan Stranger blander sin egen historie med fiksjonen. Det som kanskje trekker boka litt ned er at det etter hvert blir litt for mange tråder og litt for mye å forholde seg til. 4/5!


I dag er ein fin dag handler om Maria. Maria er student og bor i en liten hybel i en stor by. En dag ser hun en jente som er helt lik henne selv. Denne jenta går rundt i gatene, stopper foran en grønn tredør og banker på. Maria bestemmer seg for å banke på den grønne døra. Romanen gir et innblikk i øyeblikkene og erfaringene som utgjør Marias liv. Ingrid Aanestad har et fint språk og skaper med det gode karakterer og fine stemninger. Dette er absolutt en god debutroman, men jeg følte likevel at det ble litt for lite. Den manglet for meg en ordentlig handling og det hele ble til tider litt for vagt. Heldigvis er språket så godt at man vil fortsette å lese og jeg gleder meg til å lese flere av Aanestads romaner. 3/5!





How to be both kombinerer to historier - en om en plaget tenåring og en om en italiensk freskomaler. George har akkurat mistet moren sin. Noe av det siste de to gjorde sammen var å se "the Ferrara frescoes" og etter morens død vokser interessen hennes for kunsten. Francesco del Cossa hjemsøkes av merkelige syner av en tenåringsjente og hennes hverdag i en verden så ulik fra den del Cossa kjenner. De to historiene om kjærlighet og urettferdighet gjør tiden tidløs og leker med strukturer. Karakterene gis nye sjanser og muligheter. Jeg likte How to be both godt, men jeg tror det er en bok man må lese flere ganger for å virkelig forstå. Av og til var det som om jeg falt litt ut og måtte kjempe for å finne veien inn igjen. Likevel har Ali Smith et utrolig vakkert og annerledes språk som griper deg fast. Skrivestilen hennes er helt ulik noe jeg har sett før og jeg liker det utrolig godt. Jeg gleder meg til å lese mer av henne. 4/5! 



Liska og Ruth bor i en liten hytte på nordkysten av Skottland. Der venter de på at deres første barn skal bli født. For å få tiden til å gå forteller de historier til det ufødte barnet, men begge holder historiefortellingen hemmelig for den andre. De har nemlig lovet hverandre at de ikke skal fortelle barnet noe annet enn sannheten. Fortellingene vokser sammen med barnet og etter hvert blir det mer og mer tydelig at sannheten likevel ligger i historiene de forteller. A Portable Shelter er en novellesamling med en fin hovedhistorie. Novellene ligger nært eventyret og er svært varierte. Jeg hadde veldig høye forventninger til denne samlingen og de ble på alle måter innfridd. Kirsty Logan skriver utrolig fint og forteller historier som både rører og engasjerer. Det som kanskje rørte ved meg spesielt er hvordan hun klarer å si så mye med få ord. Denne anbefaler jeg absolutt alle å lese! 5/5!




Unnskyld handler om en ung kvinne som møter en ung mann. De flytter sammen nærmest umiddelbart og er fullstendig oppslukt av hverandre. Etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, virkelighet og drøm? Unnskyld har fått mer eller mindre utelukkende positiv omtale etter at den ble utgitt i 2014. Derfor var kanskje forventningene mine ekstra høye og jeg ble egentlig ganske skuffet. Ida Hegazi Høyer har et utrolig godt språk, men det hjelper ikke når historien aldri klarer å engasjere meg. Jeg tror ikke på karakterene og jeg tror ikke på forholdet mellom dem. Dessuten blir det overtydelige altfor irriterende og slutten altfor åpenbar. På meg virker det som om forfatteren forsøker å gjøre noe hun ikke helt får til. Høyer vinner på språket, men taper for min del på resten. 3/5!


Drømmefakultetet er en litterær fantasi som tar utgangspunkt i den døde amerikanske forfatteren Valerie Solana. Da Valerie Solanas døde i et fattigherberge i San Fransisco i 1988, hadde hun levd et liv fylt av prostitusjon, fyll, stoffmisbruk og nedverdigelse, men hun hadde også utmerket seg som en usedvanlig begavet psykologistudent. Hun var et ikon, berømt og beryktet for to ting: sitt manifest Scum (Society for Cutting Up Men) og for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Jo mer jeg tenker på denne romanen, jo bedre liker jeg den. Sara Stridsberg skriver helt utrolig fint og er en veldig god historieforteller. Det dokumentariske materialet sklir fint sammen med fiksjonen og skaper en fortelling som griper tak i deg og holder deg fast. Den både engasjerer og rører. Jeg kommer nok til å lese denne mange ganger og om ikke så lenge kommer jeg til å lese den på originalspråket; svensk. 5/5!

Sett:

• Gilmore Girls, sesong 2 + 3
• How I Live Now
• Poldark, sesong 1
• La Grande Bellezza
• Sunset Blvd. 
• Bølgen (kino!)
• Men, Women & Children 

I september fortsatte jeg "prosjektet" med å se alle episodene av Gilmore Girls. Jeg elsker å skli inn i en serie som er så fin og enkel når livet er litt ekstra utfordrende og stressende. Jeg så også den britiske serien Poldark som er akkurat den typen kostymedrama jeg ikke kan få nok av. Sammen med klassen så jeg to filmer jeg kanskje aldri ville ha funnet på å se på egenhånd. Den første var La Grande Bellezza som jeg likte godt. Den er veldig spesiell, men på en god måte. Sunset Blvd. likte jeg kanskje ikke like godt, men det er likevel en film det er morsomt å ha sett. Månedens kinotur ble for å se den norske filmen Bølgen som for all del var spennende, men til tider litt for utrolig. Det er ikke måte på hva Kristoffer Joner kan få til og overleve, tydeligvis!

Hva leste og så du på i september?