Lest og sett i august:

Lest:

Før hun møtte Matt hadde Ella en plan. Hun skulle komme over eksen, fullføre videregående og flytte fra Florida hvor hun har bodd hele livet. Matt var aldri en del av den planen. Det var heller ikke en del av planen å være på en fest som ble avbrutt av politiet bare minutter etter at de kom eller å tilbringe en hel kveld med å si ja til alt de kunne komme på. The Night We Said Yes er en ungdomsroman som følger et ganske typisk ungdomsromanskjema. Karakterene er forutsigbare og kjedelige, jeg har lest om akkurat de samme type karakterene før, de mangler rett og slett dybde. Historien fremstår dessuten som overdrevet barnslig med tanke på alderen det er meningen at de skal være i. De såkalte ville utfordringene de gir hverandre handler om ting som å leke nødt eller sannhet eller å klatre opp på skoletaket. Det er ingenting i denne romanen som er enten spennende eller nytt, det er rett og slett en kjedelig bok som ikke ga meg noe som helst. 1/5!



Mark er strandet på Mars. Alene. Uten mulighet til å kontakte Jorden. Teamet han dro dit med har dratt og tror at han er død. Han har forsyninger for 11 måneder. Redningsaksjonen kommer om tidligst fire år. Alle oddsene er imot hans overlevelse, men Mark er på ingen måte klar for å gi opp. The Martian er en roman med en enorm spenningskurve. Andy Weir klarer på en imponerende måte å få en utrolig historie til å virke realistisk. Man får virkelig følelsen av at Mark er strandet på Mars og at han virkelig gjør alle de tingene han dokumenterer i loggen sin. Mark er dessuten en velskrevet karakter med en god dose sarkasme og vilje. Det som trekker boka litt ned for meg er at det noen ganger blir litt vel mye teknisk prat som går litt over hodet på meg. Det tekniske føles litt som en unødvendig måte å senke tempoet i historien på. Ellers liker jeg veldig godt humoren som løser opp i alvoret og gjør at ingenting føles fullstendig håpløst. 4/5! 


Der jeg tenker er det alltid mørkt er en samleutgave av Stig Sæterbakkens "hemmelige" essaytrilogi, utgitt som boksingler på Flamme Forlag i tidsrommet april 2009–august 2011. Ja. Nei. Ja tar utgangspunkt i en samtale mellom Peter Handke og vennen Peter Hamm, og svinger innom både Schopenhauer, Camus og Montaigne før teksten munner ut i et forholdsvis rungende forsvar for skilsmissen. Umuligheten av å leve er et bekjennelsesskrift om barnsligheten som forfatterens dominerende personlighetstrekk, om vanskene med å ta livet på alvor, og om den grunnleggende sorg som hefter ved tilværelsen, hvor godt man enn måtte ha det. Det fryktinngydende handler om det punkt i livet hvor man blir innhentet av sine sjokkerende feilskjær, sine gresselige dumheter, sine buksespjærende blundere. Det er noe helt spesielt med språket til Stig Sæterbakken. Det føles rett og slett riktig. Denne samlingen er ikke min favoritt av ham, det er mye bra og fint i den, men mye klarte jeg ikke helt å forstå eller relatere meg til. Kanskje liker jeg det bedre etter flere gjennomlesninger. 3/5!

Finn Easton ser verden i mil i stede for minutter. Han er epileptisk og sliter med å overbevise seg selv om at han er en virkelig gutt og ikke en karakter i farens bestselgende kultroman. Dagene tilbringer han stort sett sammen med bestevennen Cade som er langt villere enn han selv. Så flytter Julia inn i et hus i nærheten og Finn blir fort forelsket i henne. Alt ser ut til å gå i riktig retning helt til Julia plutselig forsvinner ut av livet hans igjen. 500 sideways miles er en roman om en gutt som forsøker å forstå verden han lever i og finne sin plass i den. Romanen er velskrevet med gode karakterer og en spennende historie. For meg skilte denne seg veldig ut fra de mange like og kjedelige ungdomsromanene jeg har lest de siste årene. Andrew Smith er en god forteller og han  gjør mye nytt og godt med denne romanen. Jeg kommer definitivt til å lese denne igjen, men trekker den likevel ned fordi historien noen ganger blir litt for stillestående og repeterende. 4.5/5!

The ask and the answer fortsetter der The knife of never letting go sluttet. Todd har båret den skadde Viola til byen der de trodde de skulle finne redningen bare for å bli fanget av Mayor Prentiss. De blir øyeblikkelig skilt fra hverandre og Todd tvinges til å lære Prentiss' nye orden. Hemmeligheter skjuler seg utenfor byen, Viola er borte og plutselig en dag begynner bombene å falle. Todd presses nok en gang til ytterpunktet for å overleve. Jeg er veldig glad i Patrick Ness og jeg likte godt den første boka om Todd. Bok nummer to i serien skuffet definitivt ikke. Det er spenning fra første side og det slutter egentlig aldri. The ask and the answer føles dessuten enda mørkere enn den første boka og presset på Todds psyke får minst like mye oppmerksomhet som det fysiske han går gjennom. Jeg liker også godt hvordan flere av karakterene får mer dybde i denne og at det ikke er noen som er bare gode eller bare onde. På tross av at jeg likte denne boka veldig godt, så trekker jeg litt ned på det at det ofte blir litt for mye og litt for utrolig, det er ikke alltid alt er helt troverdig. 4/5!

Jack fyller fem år. Han bor sammen med moren sin i Room. Rommet har en låst dør og et takvindu. For Jack er rommet det eneste som finnes, i tillegg til Old Nick som av og til kommer på besøk om natten. Alt det han ser på tv har han alltid blitt fortalt at ikke finnes i virkeligheten, men en dag tvinges moren til å fortelle han at det finnes en verden utenfor. Room er en roman med en tung historie fortalt gjennom øynene til et barn. Emma Donoghue bruker barnets uskyldighet og nysgjerrighet til å drive historien fremover. Hun skriver godt, men til tider blir det for mye. Jeg tenkte flere ganger mens jeg leste at skrivestilen hadde gjort seg bedre i en novelle. I en roman på denne lengden ble det rett og slett for mye og jeg ble etter hvert veldig lei av alle repetisjonene. Fordi synsvinkelen er såpass bundet til femåringen Jack er det mye av historien som forsvinner og ofte føles det som et litt for stort tap. Det er absolutt en roman man burde lese, men jeg personlig ble litt skuffet av den. 3/5!

Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn. Doppler er en morsom og velskrevet roman om en mann som melder seg ut av storsamfunnet. Dette er nok den aller mest kjente romanen til Erlend Loe, så det var definitivt på tide at jeg leste den. Romanen skuffer på ingen måte og forteller en underholdende historie i typisk Loe-stil. Jeg liker hvor rett-frem, men likevel absurd det hele er. Hvordan Loe forteller rare historier med en god troverdighet og selvsikkerhet. 4/5!


William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv. Bienes historie er en velskrevet roman om bienes påvirkning på menneskenes liv. Maja Lunde skaper gode karakterer som er troverdige og lette å følge. Hun gir et godt innblikk i rollen foreldre har i sine barns liv og hvordan barnas forsøk på løsrivelse kan påvirke foreldrene. Engasjementet for naturen står sterkt gjennom romanen og det er tydelig at Maja Lunde har noe hun vil fortelle også utenom historiene vi får høre. Jeg likte romanen veldig godt, men trekker litt ned for forutsigbarhet og for at det noen ganger føltes som om historien sto litt for stille. 4/5!


En persisk myte forteller om Akbar den store som bygget et palass som han fylte med nyfødte barn som ble ivaretatt av stumme pleiere. Dette gjorde han i et forsøk på å finne ut av om språk er medfødt eller lært. Palasset ble senere kjent som Gang Mahal (The Dumb House/det stumme huset). I romanen The Dumb House følger vi en forteller som etter morens død skaper sin egen variant av Akbars palass ved å bruke sine egne barn i et bisarr eksperiment. Når barna ender opp med å skape sitt eget musikalske språk, er det vokteren deres som blir stående utenfor. The Dumb House er uten tvil en av de mest absurde og grusomme bøkene jeg har lest. Jeg måtte flere ganger rett og slett legge fra meg boka og gjøre noe helt annet fordi det jeg nettopp hadde lest var så forferdelig. John Burnside forteller uten å legge skjul på noe, han legger frem alle detaljer og slipper leseren inn i et sinn som forhåpentligvis er ganske utenom det vanlige. Dette er nok en av de aller beste romanene jeg har lest hittil i år, så den anbefales veldig. 5/5!

Du er menneske nå er en diktsamling om tapet av en far, om sorgen og stillheten og oppløsningen som følger etter dødsfallet. Diktene handler om å finne et annet menneske og klamre seg fast, om å prøve å lete etter mening og sammenhenger, om å komme seg ut av ensomheten. De handler om en lengsel etter kontinuitet og livsfylde. Lengselen fører ut i en poetisk undersøkelse av liv på ulike steder i verden, i avkroker, utkanter, i groper under havet. Diktene jakter på en slags rød tråd - fra urtid til nåtid til fremtid. Jeg var veldig spent på å lese denne, mye fordi jeg har fulgt Eirin Gundersen en stund gjennom blogger og andre sosiale medier. Forventningene mine ble møtt på alle måter. Tekstene er velskrevne og griper veldig tak i meg. Jeg gråt flere ganger mens jeg leste og akkurat det skjer veldig sjelden når jeg leser poesi. Det er noe veldig fint og spesielt med språket og det føles veldig nært på en god måte. Jeg kommer nok til å lese denne mange ganger. 5/5!



Sett:

• Kingsman: The Secret Service
• Paper Towns (kino!)
• Kongen av Bastøy
• Easy A
• Frozen
• The Last Song
• Dryads - Girls Don't Cry (kino!)
• The Walking Dead, sesong 1-5
• Kramer vs. Kramer
• Gilmore Girls, sesong 1
• Blue Sushi

I august var jeg på kino to ganger. Paper Towns er min favorittbok av John Green, så jeg gledet meg veldig til filmen og ble på ingen måte skuffet. Jeg likte spesielt godt Cara Delevingne som Margo og det at filmen klarte å fange dette med at mennesker sjelden lever opp til det bildet vi skaper av dem. Jeg så også den norske filmen Dryads - Girls don't cry. Den følte jeg at manglet en ordentlig god historie, men jeg likte veldig godt musikken og det visuelle. Store deler av august gikk med til å se serien The Walking Dead. Jeg har hatt den på lista over ting jeg skal se lenge, men har utsatt det fordi jeg veldig sjelden liker historier som har med zombier å gjøre. TWD likte jeg overraskende godt og jeg ble kanskje unødvendig hekta, men jeg må jo si at jeg tror jeg hadde likt serien enda bedre hvis katastrofen i serien handlet om noe annet enn zombier. Den beste filmen jeg så denne måneden var nok Kramer vs. Kramer, som jeg også så for noen år siden, men likte minst like godt nå. Dessuten likte jeg veldig godt kortfilmen Blue Sushi som er laget av Bertie Gilbert og Sammy Paul. Den håper jeg at så mange som mulig tar seg tid til å se for den er ikke bare fin, men også veldig viktig. Ellers har jeg nå begynt å se alle episoder av Gilmore Girls og det er nok et prosjekt jeg kommer til å fortsette med de neste månedene! 

Hva leste og så du på i august?

Bienes historie av Maja Lunde

"Jeg trakk pusten. Kunne ikke tenke på det. Kunne ikke annet enn å fortsette. Løfte hånden, dyppe børsten i pollen, bevege den forsiktig mot blomstene, stryke over dem som om jeg var en bie."

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han bestemmer seg for å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007. Gården har tilhørt familien i generasjoner og han håper at sønnen en dag skal ta over etter ham, men så kommer Kollapsen. I fremtiden finnes det ikke lenger bier. I Kina i 2098 arbeider derfor Tao med håndpollinering. Denne jobben er hun og de andre menneskene som er igjen på jorda fullstendig avhengig av for å overleve. Arbeidet er tungt og tidkrevende og Tao har ikke mer enn én time til overs hver dag som hun kan tilbringe med sønnen og ektemannen. Den timen forsøker hun å bruke på å undervise sønnen slik at han en dag kan få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv. 

"Da han dro fra oss sist, var han brun og sterk, ivrig, klemte meg for en gangs skyld lenge, og jeg kjente kreftene i overarmene hans mens han holdt rundt meg. Andre prater om at ungene bare blei større og større for hver gang man treffer dem, at man liksom skvetter når man ser poden igjen etter en stund. Men det var ikke saken med Tom. Nå hadde han krympa. Nesa var rød, kinna hvite, skuldra smale. Og det hjalp ikke akkurat at han hutra og trakk dem inn under seg, og så ut som en slunken pære. Ristinga slapp riktignok taket mens vi kjørte inn mot gården, men han satt stadig som en pusling i setet ved siden av meg."

Bienes historie er en roman om bier og bienes påvirkning på menneskenes liv. Gjennom romanen følger vi tre karakterer som lever i ulike historiske perioder der biene har en viktig rolle i livene deres. Maja Lunde forteller om mennesker i krise. Hun forteller om depresjoner, livsvalg og vanskelige familieforhold. Hun forholder seg til og setter seg inn i sterke sannheter om verden og menneskene. Beskrivelsene hennes er gode og karakterfremstillingene er troverdige. Det kommer tydelig frem helt fra første side at hun har god kontroll på historiene hun forteller. Lundes fortellerevne løfter romanen på tross av at historiene til tider kan være litt for stillestående.

"Det var som om han ikke forstod at alle hans fremfuse handlinger førte han tilbake til beltet, at det var en sammenheng mellom innsjøen på kjøkkengulvet og de påfølgende slagene. Men det var likevel mitt ansvar å fortsette, og jeg håpet han innerst inne også merket min kjærlighet, forstod at jeg ikke hadde noe valg. Jeg tuktet, ergo var jeg en far. Jeg slo mens gråten presset i brystet, mens svetten rant og hendene ristet, jeg ønsket å piske uroen ut av ham, men det hjalp aldri."

Noe av det jeg kanskje likte best med romanen er karakterene. Som tidligere nevnt fremstilles de på en god og troverdig måte. Dette gjør at man ønsker å følge dem videre selv om man ikke nødvendigvis alltid sympatiserer med dem. Maja Lunde gir et godt innblikk i hva det vil si å være forelder. Hun viser hvordan foreldrene ikke bare håper på en god fremtid for barna sine, men samtidig også legger et sterkt press og ansvar på dem. Alle de tre hovedkarakterene i romanen har en sønn som de har veldig spesifikke håp for. De vil at sønnene skal gjøre det godt i livet, men helst på den måten de som foreldre har sett for seg. Det er sønnene som er fremtiden, det er de som skal løse alle de problemene som finnes i foreldrenes hverdag og verden. På den måten klarer Lunde å få frem hvordan foreldrenes ansvarsfraskrivelse kan føre til katastrofer som for eksempel biekollapsen.

"Jeg merket med ett at jeg skalv av iver. Det var dette jeg ville, her min lidenskap lå. Jeg klarte ikke ta blikket fra tegningene. Fra biene. Jeg ville inn dit. Inn i kuben!"

Bienes historie er et godt utført og velskrevet romanprosjekt. Det ligger tydelig mye arbeid og tanker bak den. Maja Lunde forteller ikke bare tre sterke historier, men velger å rette et blikk mot naturen og menneskets ansvar for den. Hun engasjerer og rører med sine historier og oppfordrer da kanskje enkeltindividet til å påta seg sin del av ansvaret. Bienes historie er ikke bare en roman, det er en kamp for biene, en kamp for naturen. Samtidig klarer hun altså å gi et godt og gjenkjennelig innblikk i forholdet mellom forelder og barn og barnets nødvendige løsrivelse fra sine foreldre. 

(Jeg fikk romanen tilsendt fra Aschehoug.)

tirsdag:

jeg trenger:

• nattbordslampe
• selvtillit
• tørkestativ
• bedre hukommelse
• en ekstra ukedag
• regnjakke

jeg kunne ha vært: 

• ferdig utdannet
• ulykkelig
• kravstor
• et annet sted

jeg er:

• trøtt
• forholdsvis ung
• rastløs

hva med deg?

And I was running far away, would I run off the world someday?

Så var jeg plutselig her. I Bø. Et sted jeg ikke kjenner i det hele tatt. Et sted der jeg ikke kjenner noen. Så sent som i går kveld føltes det uvirkelig at jeg skulle flytte hit, men nå er jeg her, i et lite rom som jeg skal gjøre til mitt eget i det året jeg skal være her. Veggene dekorerer jeg med ting som får meg til å føle meg trygg. Hyllene fylles med bøker jeg skal lese. Jeg tror og håper at jeg skal finne roen her. Ro til å skrive. Ro til å tenke. Ro til å være.

Lest og sett i juli:

Sarah har det helt greit. Ja, hun har vært singel i fem år. Ja, hun er mer eller mindre tvunget til å tilbringe tid sammen med eksen og hans nye kjæreste. Ja, hun jobber som assistenten til en ganske lite tiltalende mann og er en konstant skuffelse for moren. Men hun har det jo bra, hun er jo lykkelig, på en måte. Likevel er det ikke overraskende at Sarah begynner å se frem til å legge seg når hun begynner å drømme om en kjekk fremmed hver natt. Når denne mannen plutselig dukker opp i Sarahs virkelige liv også blir hverdagen hennes plutselig snudd på hodet. Dream a Little Dream er en noe surrealistisk kjærlighetsroman. Giovanna Fletcher klarer gjennom gode drømmebeskrivelser og velskrevne karakterer å skape en god og underholdende roman. Noen ganger er det kanskje litt for enkel, litt for urealistisk, litt for pinlig, litt for forutsigbart, men det er likevel en bok det er verdt å lese. Dette er definitivt min favorittroman av Giovanna, jeg liker veldig godt at hun i denne går inn i det drømmende og noe rare. Fortellerstemmen i denne romanen føles dessuten mer tydelig enn i hennes tidligere bøker. 4/5!



Ung jente, voksen mann handler om en mann i begynnelsen av 30-årene som innleder et forhold til en 13 år gammel jente. Han er klar over at dette er utenfor alle normer i samfunnet, at de kan avsløres, mens hun ikke synes å bry seg like mye, det er hun som ofte tar initiativet. Romanen skifter mellom å følge mannen og jenta og følger dem og forholdet gjennom flere år. Det som slår meg som positivt med denne romanen er språket. Eline Lund Fjæren skriver utrolig godt. Historien i romanen føles imidlertid litt for usikker, litt for utydelig. Dessuten er den vanskelig for meg å akseptere. Det er ingenting som for meg kan unnskylde et forhold mellom en trettenåring og en voksen mann. Uansett hvordan man snur og vender på det så blir det feil, det kan ikke forsvares. Romanen betegnes av mange som en kjærlighetsroman og for meg blir det bare feil. Akkurat på dette synes jeg ikke at forfatteren er klar nok. Forholdet fremstilles for positivt og for meg blir det bare ubehagelig å lese. Jeg liker likevel skrivestilen til Fjæren godt nok til at jeg gleder meg til å lese mer av henne. 2.5/5!

“Sometimes pain is so unmanageable that the idea of spending another day with it seems impossible. Other times pain acts as a compass to help you get through the messier tunnels of growing up. But the pain can only help you find happiness if you can remember it.” I månedene etter farens selvmord har seksten år gamle Aaron Soto slitt med å finne tilbake til lykken. Kjæresten Genevieve og den overarbeidede moren hjelper ham i riktig retning, men sorgen og arret på håndleddet hindrer han i å glemme helt. Når Genevieve reiser bort i noen uker begynner Aaron å tilbringe tid sammen med den nye gutten Thomas. Vennskapet deres møter motstand fra alle kanter og etter hvert vurderer Aaron å gjennomgå Leteo-metoden for å glemme de følelsene han har begynt å utvikle for sin nye venn. More Happy Than Not er en av de sterkeste ungdomsromanene (YA) jeg har lest kanskje noen gang. Adam Silvera skriver utrolig bra i tillegg til å ha en sterk historie og gode karakterer. Dette er en bok jeg kommer til å lese flere ganger. Det er så sterkt og godt og viktig og jeg håper at alle velger å lese den! 5/5!

Når den kjente skuespilleren Arthur Leander får hjerteinfarkt på scenen, er tidligere paparazzi og nyutdannet ambulansearbeider Jeevan Chaudhary blant publikum. Han kommer seg opp på scenen for å hjelpe, men skuespillerens liv står ikke til å reddes. Barneskuespilleren Kirsten Raymonde blir skrekkslagen vitne til Arthurs død. Senere samme kveld begynner spredningen av en dødelig influensa som bare de aller færreste overlever. Femten år senere er jorda nesten ikke til å kjenne igjen og hver dag er en kamp for å overleve. Handlingen i Station Eleven flyttes frem og tilbake mellom før influensautbruddet og årene etter. Man følger flere forskjellige karakterer og får innblikk i ulike måter å takle den nye hverdagen på. Station Eleven er en imponerende velskrevet dystopisk roman. Personlig har jeg nok fått en overdose dystopi de siste årene og jeg kjenner at jeg er rimelig lei av den sjangeren, men dette er absolutt en av de beste jeg har lest. Både språket, karakterene og historien er gode og det er helt klart en bok det er vanskelig å legge fra seg. 4.5/5!


Lydia Erneman har vokst opp som eneste barn på et småbruk nord i Jämtland. Hun utdanner seg til veterinær og flytter etter noen år i Skåne til et lite tettsted i Norge. Vi følger Lydia i hennes virke som dyrlege, i gjøremålene som følger de skiftende årstidene og landlivets rutiner. Kontakten med foreldrene er sporadisk, for selv om Lydia lett vinner respekt og tillit for sin iherdighet, er det likevel som om hun er prisgitt ensomheten som den altomfattende betingelsen for sitt liv, en betingelse som kan slå et menneske til marken, men som like fullt er et utspring for lykke. Ensomheten i Lydia Ernemans liv er en veldig velskrevet roman. Språket til Rune Christiansen er det ingenting å si på, det rett og slett flyter over sidene og er utrolig behagelig å lese. Historien i romanen er ganske stillestående og hendelsesløs, men akkurat det er litt av poenget. Jeg likte denne godt, men dessverre ble jeg veldig skuffet av slutten, jeg hadde håpt den skulle gå i en litt annen retning. 4/5!

Tenåringen Theo Decker får livet snudd på hodet da moren blir drept i et terrorangrep ved et kunstgalleri i New York. Theo overlever mirakuløst og får på forunderlig vis med seg Carel Fabritius' lille mesterverk fra 1654, 'The Goldfinch', ut av ruinene. Theo beholder bildet i all hemmelighet, mens han blir trukket mellom en velstående og dysfunksjonell New York-familie, sin egen alkoholiserte far og den hjertevarme antikvitetshandleren Hobie. The Goldfinch er en utrolig bra roman! Den er spennende fra første til siste side og tar for seg karakterer og historier som både fenger og føles ekte. Det som spesielt skiller seg ut med denne er Donna Tartts språk. Det kommer tydelig frem at hun har jobbet med hver eneste setning og det er ganske imponerende når romanen er  over 800 sider lang! Likevel er det den troverdige karakterutviklingen som for meg er det beste med hele romanen. Donna Tartt tar seg tid til å vise hvordan karakterene forandrer seg, hvordan de har motstridende sider, hvordan de ombestemmer seg eller gjør ting man ikke forventer. Det er karakterer man tror på og lærer seg å både elske og hate samtidig. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne romanen og de ble absolutt innfridd. Anbefales veldig! 5/5!


Kaz vakler fortsatt etter å ha blitt dumpet av kjæresten. Bestevenninnen Ruby er lei av å høre om det. Hun mener det er på tide å komme seg videre og tar derfor med seg Kaz på en av årets største musikkfestivaler. Der skal de tilbringe tre dager med gode venner og musikk de elsker. Problemet er bare at eksen til Kaz også skal dit. Klarer Kaz å komme seg videre eller må hun gi forholdet en sjanse til? Remix er en kort og ganske enkel ungdomsroman. Den tar for seg en historie det er lett å sette seg inn i og kanskje også relatere seg til. Synsvinkelen skifter mellom de to venninne og vi får dermed innblikk i begges tanker. Jeg må innrømme at jeg ble veldig positivt overrasket av denne. Karakterene er kanskje litt vel a-typiske (jeg er så lei bøker med venninnepar der en er innadvendt og fornuftig mens den andre er utadvendt og eventyrlysten!), men måten de takler situasjonen sin på er bedre enn i de fleste ungdomsbøker jeg har lest tidligere. Non Pratt skriver ikke om urealistisk hyperkjærlighet, men beskriver realistiske og kompliserte forhold. Hun lar ikke jentene godta alt mulig fra håpløse gutter, men gir dem styrke og egenvilje. Hun skaper gode forbilder og skriver en bok om vennskap heller enn en bok om bare håpløs ungdomsforelskelse. Likevel blir det til tider litt for enkelt og litt vel mye drama for min del. 3.5/5!


Sett:

• Marco Polo, sesong 1
• We're the Millers
• One Day
• Banished, sesong 1

I juli så jeg ikke på så veldig mye, men kom meg likevel gjennom to serier. Marco Polo er en helt grei serie med ganske gode skuespillere og en spennende historie. Banished er også ganske bra, men det ble kanskje litt for mye romantikk og litt lite historie? Begge filmene jeg så i juli hadde jeg sett før og de er begge helt midt-på-treet, men absolutt underholdende!

Hva leste og så du på i juli?

There and back again: Montenegro 24.-31. juli 2015

Ferien begynte på ordentlig da vi landet i Dubrovnik, Kroatia. Derfra kjørte vi leiebil over grensen til Montenegro og inn til byen Budva der vi leide en leilighet. 

Utsikten fra leiligheten vi bodde i var ganske utrolig! 

Årets ferielesning ble romanen The Goldfinch av Donna Tartt. Den var en veldig opptur for meg! God historie, godt språk og gode karakter = veldig god bok!

Dagene gikk stort sett med til å ligge på stranda og lese. Det var rett og slett for varmt til å gjøre stort annet, men selvfølgelig fikk vi tid til å klappe en del hunder og katter.

Gamlebyen i Budva var veldig fin og koselig, helt til jeg måtte stoppe en lommetyv med hånden godt nede i veska til mamma! 

En kveld spiste vi middag på øya Sveti Stefan. Øya var kun åpen for beboere og gjester med bordreservasjoner, så det var en rolig oase med god mat og fin utsikt. 

 

Montenegro er et utrolig vakkert land med utrolig utsikt uansett hvor du ser, men etter en uke med sol, 35 grader og uendelig mange trapper var det godt å komme hjem til Norge igjen. Borte bra, men hjemme best! ;-)

Lest og sett i juni:

Lest:



En sylinder fra verdensrommet krasjlander i Sørvest London og når noen nærmer seg det med et hvitt flagg blir de skutt ned av en dødelig varmestråle. Plutselig er hele menneskeheten i fare og inntrengerne bygger gigantiske drapsmaskiner som de bruker til å jage menneskene. Panikk påstår og kanskje er dette slutten på sivilisasjonen. Da The War of the Worlds ble utgitt i 1898 var den noe helt nytt og jeg kan godt forstår hvorfor den ble så populær og ikke minst viktig for science fiction-litteraturen. Personlig klarte jeg ikke helt å bli engasjert av denne boka, men den var likevel spennende å lese. H. G. Wells bruker spennende perspektiver og beskriver verdens undergang uten at det blir altfor dystert. Det jeg likte aller minst var fremstillingen av kvinner, men det må vel kanskje tilgis siden boka er såpass gammel? 3.5/5!

Hele sitt liv har Quentin Jacobsen vært avstandsforelsket i den eventyrlystne nabojenta Margo Roth Spiegelman. Så da hun en natt åpner et vindu, klatrer inn i livet hans igjen og vil ha ham ut på en genial hevntokt, blir han med. Etter at det nattlige toktet er over og en ny dag gryr, møter Q på skolen og oppdager at Margo, som alltid har vært en gåte, nå har blitt et mysterium. Men Q oppdager snart at det finnes spor - og at de er til ham. Han blir lokket ut på en uventet ferd, og jo nærmere han kommer, desto mindre ser Q av jenta han trodde han kjente. Paper Towns leste jeg for første gang for et par år siden og jeg likte den veldig godt første gangen jeg leste den. Andre gangen likte jeg den ikke like godt, men det er likevel min favorittbok av John Green. Jeg liker godt at han går inn på hvordan vi lager versjoner av menneskene i livet vårt som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Jeg gleder meg veldig til å se filmen, spesielt fordi jeg synes Cara Delevingne er den perfekte Margo! 4/5!

Jen Campbell har jobbet i mange forskjellige bokhandlere i løpet av livet og har gjennom jobben møtt utallige mange mennesker. Noen av disse menneskene sier rare, dumme, morsomme, utrolige ting og det er dette Weird Things Customers Say in Bookshops handler om. Jen siterer og som lesere kan vi le, himle med øynene og riste på hodet om hverandre. Mennesker sier og spør om det mest utrolig og det er så håpløst at det er herlig. Boka er veldig morsom og selvfølgelig sånn man kan plukke opp litt nå og da og lese noen sitater når man trenger noe lett og fint. 5/5!

Christopher er femten år og lider av en mild form for autisme. En dag finner han hunden til Mrs Shears stukket i hjel med en høygaffel og bestemmer seg for å løse mysteriet. Men under den døde hunden ligger løgner og mørke følelser begravet, og Christophers søken etter synderen leder han mot hans far og hans mor, som skal ha dødd av slag, men er det virkelig slik det er? The Curious Incident of the Dog in the Night-Time er en velskrevet roman om en gutt som er litt annerledes og et mysterium som må løses. Jeg har hatt lyst til å lese denne boka ganske lenge og jeg er veldig glad for at jeg endelig tok meg tid til det denne måneden. Jeg nøt boka fra første side og skulle gjerne ønske den var litt lenger. Det eneste negative jeg kan komme på er at historien kanskje er litt vel forutsigbar, men jeg synes ikke at det gjør så mye. 5/5!

Eventyrland befolkes med fantastiske skikkelser: påskeharen og hattemakeren som er i evig teselskap, den gale hjerte-dronningen som vil halshugge alle, kålmarken som røyker pipe og filosoferer, og den triste, forlorne skilpadden. Og midt oppi det hele, Alice, stadig liten, stadig stor og full av undring over alt som skjer, bare fordi hun fulgte etter en hvit kanin ned i et kaninhull. Alice in Wonderland er en historie de aller fleste har et eller annet forhold til. Dette er for meg første gangen jeg leser boka, men jeg har tidligere sett flere forskjellige filmversjoner så jeg kjente historien ganske godt. Likevel fikk jeg flere overraskelser i løpet av boka. For meg er nok ikke Alice in Wonderland helt den største leseropplevelsen, men likevel en bok jeg er glad for å endelig ha lest. 4/5!

Harry Potter står foran sitt femte år på trollmannsskolen Galtvort. I motsetning til andre skolegutter liker ikke Harry sommerferien, og denne sommeren er verre enn noen gang. Dumlingene gjør som vanlig alt for å gjøre livet hans vanskelig, og det virker som om bestevennene hans, Ronny og Hermine, ikke har tid til å kontakte ham. Harry har fått nok. Han er villig til å gjøre hva som helst for å forandre situasjonen. Han kan ikke komme seg fort nok til Galtvort. Han er desperat etter å finne ut hvorfor Ronny og Hermine har vært så hemmelighetsfulle hele sommeren. Men det Harry får vite dette skoleåret på Galtvort, kommer til å snu hele hans verden på hodet. Harry Potter and the Order of the Phoenix har vært min favoritt i serien helt siden jeg leste den for første gang. Det er en stund siden forrige gang jeg leste den, så det var godt å endelig komme tilbake til den verdenen som betyr så mye for meg. 5/5!



Douglas Petersen er 54 år og en ganske vellykket mann, hvis du ser bort fra at livet hans er i ferd med å gå i oppløsning. Kona Connie, som han har vært gift med i 21 år, har nettopp fortalt at hun vil gå fra han. Sønnen Albie er uinterresert i å snakke med faren og skal om ikke lenge flytte ut for å begynne på college. Før livet Douglas kjenner tar slutt, planlegger de en siste ferie sammen, en reise gjennom Europas storbyer. Douglas håper i sitt stille sinn at denne reisen skal føre dem sammen igjen. Us er en bok om en mann som mangler litt innsikt i hvordan menneskene rundt han har det. Han ser seg selv og klarer ikke helt å se ting fra andres perspektiv. For meg er det vanskelig å lese bøker der jeg ikke liker eller sympatiserer med hovedpersonen og Douglas klarte jeg aldri å knytte meg til. Heldigvis skriver Nicholls godt nok til at man likevel må lese boka ferdig. 3/5!




33 handler om den lungesyke kvinnen K., som arbeider som matematikklærer. Den ene kjærligheten i livet hennes er Ferdinand, som har begått selvmord, men som stadig dukker opp og prater med henne. K. venter på den andre kjærligheten, iren Samuel, som er fanget i en endeløs cricketkamp. Og så gir K. liv til det lille barnet Maeve. Når det regner har hun Maeve i en bærepose, og de er lenge koblet til hverandre via en navlestreng. Dette er en rar og til tider uforståelig roman. Kjersti Annesdatter Skomsvold skriver utrolig godt og denne boka er full av fine tanker og formuleringer, men likevel føler jeg at den faller litt igjennom. Det blir rett og slett litt for sært, litt for vanskelig å forstå. Kanskje blir ting klarere hvis man leser den flere ganger, eller kanskje ikke, kanskje er det ikke helt meningen at man skal forstå alt? 3/5!

Nem ser ved første øyekast ut til å være en helt vanlig mellomstor by, et sted i Nord-Europa, men byen har sin egen helt spesielle historie. Den ble nemlig grunnlagt som en utopi, et sted der alle samfunnsproblemer var løst og menneskene kunne leve sammen i fred og harmoni. Slik var det også, før det gikk forferdelig galt. Mnem er en roman om en mann som returnerer til byen han ble født i. En by som viser seg å ha mange hemmeligheter og overraskelser. Simon Stranger fører leseren gjennom byens gater og forteller historier både fra nåtid og fortid gjennom flere ulike litterære sjangere. Dette er en veldig original roman med en god historie. Jeg liker Simon Stranger og det jeg har lest av han veldig godt, det ligger noe filosofisk og unikt i det, noe som får deg til å ville lese mer mer mer. Jeg synes Mnem kanskje er litt vel langtekkelig, men innholdet er likevel såpass godt at akkurat det egentlig ikke er noe problem. 4/5!




I romanen Farvel til Eddy Bellegueule skriver Edouard Louis sitt eget liv. Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial bakgrunn med vold og rasisme, det andre trinnet i denne unge guttens dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han vokser opp i, er det denne verdenen som står opp mot Eddy. Svært tidlig opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne. Valget er enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt. Farvel til Eddy Bellegueule er en veldig sterk roman som forteller en dramatisk og vond livshistorie. Måten Eddy blir behandlet på er vond å lese om og det må kreve utrolig mye av et menneske å fortelle denne historien til verden. Dessverre falt "romanen" litt gjennom hos meg, men jeg tror det har mest med oversettelsen å gjøre. Språket føltes for meg i overkant stivt og unaturlig. 3.5/5!




Sett:

• The 4400, sesong 3
• Nightcrawler
• Reservation Road
• Les Misérables
• Jurassic World (kino!)
• Adventureland
• Orange is the new black, sesong 3
• Mad Max (kino!)
• Between, sesong 1

I juni var det endelig tid for en ny sesong av Orange is the new black og jeg er i hvert fall veldig fornøyd med de nye episodene! Det var spennende å bakgrunnshistoriene til flere av karakterene. Likevel skulle jeg ønske serien hadde mindre Piper og Alex og heller mer Poussey og Soso! I juni var jeg på kino to ganger og så Jurassic World og Mad Max. Begge filmene var veldig underholdende, men manglet de helt gode historiene. Ingen av filmene jeg så ellers i juni skilte seg spesielt ut. The 4400 tapte seg litt i løpet av sesong 3 og jeg kom bare halvveis i sesong 4 før jeg tok en pause som jeg mistenker kommer til å vare litt for lenge. Mot slutten av juni oppdaget jeg den nye netflix-serien Between som på tross av å være utrolig forutsigbar både i karakterer og historie klarte å fenge meg. Jeg tror kanskje det har noe med at den minner meg litt om The Tribe!

Hva lest og så du på i juni?

"My friends are up in mountains and I'm drowning in lakes."

det er som om alt er satt på pause. det er sommer og jeg trenger egentlig ikke å tenke, kan bare sveve gjennom dagene, spise is, le av dårlige vitser, gå barbeint, ligge lenge under dyna og lytte til regnet som treffer vinduet som står på vidt gap i tropenatten. jeg tror jeg føler mindre om sommeren enn jeg gjør resten av året. jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. kanskje er det stillheten. de tomme gatene og parkeringsplassene. det at alle de som bråker mest er i syden eller på et eller annet backpackerhostell i sør-amerika. kanskje er det mangelen på stress og press. jeg har ingen frister å forholde meg til, ingen oppgaver som må skrives eller prøver som må tas. det er bare meg og mine egne frister, mine egne lister, alle bøkene jeg vil lese, alle historiene jeg vil skrive, menneskene jeg vil møte, stedene jeg vil se. sommeren er varm og rolig, selv i kalde og regntunge norge, til og med de kaldeste sommerdagene har en varme over seg og jeg går rundt med følelsen av at jeg kan sovne når som helst (selv om jeg selvfølgelig sover like lite som ellers). jeg føler meg verken inspirert eller uinspirert, jeg bare flyter, bare nyter, bare prøver å forholde meg rolig, ta hver dag som den kommer. jeg vet at stresset og presset snart kommer tilbake, men inntil da skal jeg bare øve meg på å puste.

tittelsitat: tiger jaw // i saw water

There and back again: Oslo – Kiel, 1. juli–3. juli 2015