British Summer Time 2014

British Summer Time er en festival midt i London, rettere sagt i Hyde Park, som alltid har en haug kjente artister og band. I år var mitt favorittband for tiden, McBusted, headlinere og derfor måtte vi selvfølgelig ta turen. Vi ankom Hyde Park etter at The Vamps hadde spilt de to første sangene sine, men fikk likevel med oss det meste. Jeg liker The Vamps, men har hørt så og si ingenting av musikken deres. Etter å ha sett dem live kommer jeg nok til å høre på mer på dem, for jeg likte godt det jeg hørte. De storkoste seg i hvert fall og publikum strålte i London-sola. 

Omtrent tre kvarter etter the Vamps kom Backstreet Boys på scenen og de slo til å ekte boyband-stil med dansing og velkjente klassikere. Høydepunktet var nok da James Bourne fikk komme opp på scenen og synge I want it that way, det var først da folk virkelig begynte å hoppe og danse! Jeg har aldri vært noe stor fan av Backstreet Boys, men det var gøy å høre dem live og de vet virkelig hvordan de skal gjøre folk glade.

Midt under settet til Backstreet Boys begynte det å regne, skikkelig regne, og alle ble gjennomvåte. Vi hadde heldigvis kjøpt oss regnjakker dagen før, så vi holdt oss nogenlunde tørre og varme. Regnet påvirket uansett ikke stemningen noe særlig og alle var veldig klare da McBusted dukket opp på skjermen og kunne fortelle at 'we will be on stage shortly'! 

Dougie: 'I'm so nervous!!'
McBusted var helt utrolige fra første sang (Air Hostess) og i nærheten av 60 000 mennesker sang og hoppet og hylte og danset og jeg trodde egentlig ikke det kunne bli stort bedre...

Men så... de hadde akkurat begynt å spille Five Colours in Her Hair da det dukket opp en dobbel (!) regnbue rett over scenen! Magisk! Danny: 'We arranged that earlier.'

Star Girl ble selvfølgelig spilt fra en flying saucer midt i folkemengden, og Tom var ganske fornøyd med seg selv da Danny's gitar streiket og Tom fikk spille riffet slik han egentlig vil at det skal være, haha!

Små barn, store gleder, eller store barn og store gleder, jeg vet ikke, men alle ble ganske ivrige da gutta tok frem t-skjorte-pistolene sine!

Danny og Tom var like fantastiske som alltid!

Crashed the Wedding ble selvfølgelig spilt i brudekjoler og med hvit konfetti regnende utover publikum. Etter at sangen var slutt gikk kjolene av på alle bortsett fra Dougie som kom ut igjen på scenen og sa: 'I'm stuck in my dress' og så spilte han like gjerne resten av konserten i kjolen.

James: 'These shows with McBusted have been the best time I've had on stage EVER!'

Etter i nærheten av to timer gikk konserten mot slutten, men ingen ville at det skulle være over, så jubelen var enorm da Dougie foreslo at de skulle begynne fra begynnelsen igjen, og så spilte de Air Hostess en gang til, til jublende allsang! Jeg liker vanligvis ikke allsang, men på konsert er det noe av det fineste jeg vet om.

Dessverre måtte de til slutt avslutte showet, men det ble gjort på en ordentlig måte med fyrverkeri og takk og jubel! Det ble en nesten ubeskrivelig kveld som jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve. Jeg har vært McFly-fan siden jeg var 14 og de har siden den gang hjulpet meg gjennom både tunge og gode tider. Det å se dem live er noe jeg setter veldig stor pris på. Hyde Park var alt jeg kunne håpe på, selv om det var noen sanger jeg savnet veldig (Do Watcha, The Heart Never Lies, One for the Radio, Love is on the Radio, Falling in Love+++), så var alt de gjorde akkurat slik det skulle være. Det beste med McFly og McBusted er gleden de sprer rundt seg, hvordan de får alle til å smile og le, samholdet de skaper. Det er utrolig deilig å bare glemme alt annet i et par time og bare være glad. Jeg gleder meg til neste gang! Tom: 'To be continued...'

King's Cross Station - Platform 9 3/4

 

På lørdag tok vi turen til King's Cross for å ta bilder ved Platform 9 3/4. Vi hadde allerede vært der en gang på fredag, men da hadde vi ikke hatt så god tid og køen for å ta bilder var lang, noe den forsåvidt også var på lørdag, men da hadde vi bedre tid. Verken Tiril eller jeg er spesielt glad i å bli tatt bilde av foran en haug fremmede, men noen bilder ble det jo og det er veldig gøy å ha vært der!

Etter noen timer på plattformen og i området rundt King's Cross, tok vi bussen tilbake mot Lancaster Gate og de harde hotellsengene, trøtte og veldig fornøyde.

Det er rart å tenke tilbake på den man var for et år siden, eller to år siden, eller ti. Jeg tenker mye på fortiden, kanskje for mye, helt sikkert for mye, og ofte innser jeg noe nytt om noe gammelt, ser en hendelse i et annet lys, forstår en person jeg for noen år siden ikke forsto meg på, jeg blir fortalt ting jeg ikke visste da og plutselig er alt annerledes. Kanskje er det best å ikke rippe opp i fortiden og heller hele tiden bevege seg fremover, men fortiden er jo en del av oss den også, nesten alt jeg sier og gjør i dag, sier og gjør jeg fordi jeg opplevde det eller det, et sitat jeg tenker mye på er I never change, I simply become more myself, jeg tenker på det fordi jeg tror det er sånn det er og fordi jeg tror det er viktig, at man blir mer og mer seg selv jo lenger man lever, at man utvikles, lærer av feil, finner ut av hva man liker og ikke liker, hvordan man lever på best mulig måte, man blir kjent med seg selv, gradvis, i sitt eget tempo.

Jeg er alltid redd for å ikke være nok meg selv, jeg har vært redd for det så lenge jeg kan huske, og jeg tenker mye på alt det jeg har gjort på bekostning av meg selv, hvor mye av det vonde jeg har påført meg selv bare ved å ikke være meg, ved å forsøke å være den personen jeg tror at andre vil at jeg skal være, og det er det som alltid får meg til å tenke på om noen egentlig kjenner meg, eller om jeg egentlig kjenner noen, eller om vi bare kan kjenne oss selv, og i så fall tenker jeg at vi er altfor alene alle sammen.

The Making of Harry Potter

Fredag 4. juli tok vi til turen til Warner Bros. Studio Tour: The Making of Harry Potter i Leavesden. Jeg var utrolig spent og glad!

Vi var der over en time før vi fikk slippe inn, så vi vandret rundt i inngangssalen, butikken og spiste hver vår muffins i kafeen først.

Før vi fikk komme inn måtte vi stå i kø i 20-30 minutter, men køen var så godt organisert at det føltes som ingen tid i det hele tatt. Dessuten var det gøy å høre på alle samtalene rundt oss, som stort sett handlet om Harry Potter, på mange forskjellige språk. Jeg sto omtrent og hoppet fordi jeg var så spent og jeg var ganske lykkelig da det endelig var vår tur til å komme inn! Jeg skal ikke røpe så mye av touren i tilfelle noen av dere skal dit og vil ha noen overraskelser, men den startet med noen introduksjoner av bakgrunnen til bokserien, til filmene og noen ord fra gulltrioen, Dan, Rupert og Emma. Etter det ble vi sluppet inn på det store området med alle de forskjellige settene og der fikk vi gå i vårt eget tempo og ta så mange bilder vi ville. Noe av det beste med touren var at det ikke var noe særlig press fordi de slapp inn folk i mindre grupper og det var lett å få fine bilder og se på det man ville. 

I The Great Hall sto uniformene til alle de fire husene og kostymene til alle professorene. Rommet var i full størrelse og ganske utrolig med fine detaljer, det eneste som manglet var himmelen i taket, men kan kan vel ikke få alt... Må innrømme at jeg hadde tårer i øynene da vi gikk gjennom dørene og inn i salen, akkurat som vi ville ha gjort hvis vi var elever på Hogwarts.

Rundt omkring sto parykker og kostymer utstilt og det var ganske gøy å se hvor detaljert alt var, ingenting var tilfeldig, alt var planlagt og laget nøyaktig slik det skulle være. 

The Gryffindor common room med kostymer fra den tredje filmen og alt stående slik det var i filmene. Til og med Nevilles Mimbulus Mimbletonia til venstre der! Dette er et av de fineste settene i alle filmene, synes jeg, på delt førsteplass med The Burrow!

The Order of the Phoenix og kostymene til to av favorittkarakterene mine, Sirius og Remus! 

Inngangen til The Headmaster's office!

Eliksir-klasserommet. Alt sto slik det var i den femte og sjette filmen med henholdvis Snape og Slughorn som lærere. Her hadde alle krukker og kar ulike ingredienser i seg og alt sto klart til en eliksirtime. 

Broen der Remus sier: "The very first time I saw you Harry, I recognized you immediately. Not by your scar, by your eyes. They're your mother; Lily's." i den tredje filmen og der Cedric sier: "You know the Prefects' bathroom on the fifth floor? It's not a bad place for a bath. Just take your egg and... mull things over in the hot water." i den fjerde filmen osv... Fin å se på og ikke minst fin å ta bilder på!

Utenfor 4 Privet Drive!  

The Knight Bus sto lilla og flott og skinte i sola!

Etter settene var det en hel bygning med masker, figurer og vesener i full størrelse. I tillegg var det concept art, production art, tegninger, malerier osv. som ble brukt til å skape alle delene av filmene. Det er ganske imponerende hvor detaljert alt sammen er og ikke minst hvor mye arbeid og hvor mange mennesker som står bak!

På slutten av touren var miniatyrversjonen av Hogwarts som ser helt ekte og enorm ut i filmene.

Etter over tre timer, var touren over for oss og vi gikk løs på butikken der de solgte alt fra kostymer/klær fra filmene til tryllestaver og sjokoladefrosker, skrivebøker og magneter, bamser og nøkkelringer, konseptkunst og tidsvendere, rett og slett alt man kunne ønske seg som har med Harry Potter å gjøre! Jeg kjøpte blant annet genseren over, som jeg gleder meg til å bruke hele vinteren, godteri, skrivebøker og en hel del mer. Brukte litt for mye penger, men det var definitivt verdt det. 

Etter at vi kom oss ut i sola igjen hadde jeg egentlig mest lyst til å gå rett inn igjen, men det kunne vi dessverre ikke. Jeg kommer nok til å dra tilbake dit en gang til om ikke så altfor lenge! Det har egentlig ikke helt gått opp for meg enda at jeg faktisk har vært der, det gikk så utrolig fort og jeg klarte ikke helt å ta det innover meg at det var der alle filmene hadde blitt spilt inn, der skuespillerne og alle bak kameraene jobbet i over ti år for å lage de filmene som betyr aller mest for meg. Jeg anbefaler virkelig alle å ta turen dit! :-)

London calling!

Londonturen begynte med strålende sol. Vi bodde på Lancaster Gate Hotel som lå rett ved Hyde Park og bare noen få busstopp fra Oxford Street. For oss som blant annet hadde planer om å shoppe og dra på festival i Hyde Park passet hotellet perfekt. Selv om det er et av de områdene med aller flest turister, er det veldig pent og koselig og ikke minst trygt. Vi slapp lange, mørke bakgater og kom oss enkelt fra sted til sted uten noe stress. 

Når jeg har vært i London tidligere har jeg alltid tatt undergrunnen rundt omkring, men de to siste turene har jeg utnyttet busstilbudet. Å ta buss rundt i London tar kanskje litt lenger tid enn undergrunnen, men når man ikke har det travelt er det fint å kunne se byen og sola mens man reiser fra sted til sted. Dessuten er det herlig å slippe den klamme og trange undergrunnen!

Våre engelske frokoster besto for det meste i toast hos kafeen på Marks & Spencer. Gjennomsnittalderen på kafeen var vel rundt 60, men maten var god og forholdsvis billig og vi kunne mette og fornøyde dra avgårde på shopping og sightseeing. 

Oxford Street var fylt av sol og turister og travle bilister. Det er sikkert mange andre steder man kan shoppe i London, men Oxford Street er kjent og trygt og har dessuten alt vi trenger + litt til. Vi kom oss ikke ned hele gata, men koffertene våre ble fulle av mye nytt og fint. 

To ganger i løpet av turen fikk Tiril og jeg spørsmål om vi er tvillinger. Vet ikke om det er jeg som ser ut som jeg er 14 eller Tiril som ser ut som hun er 23 (joda, jeg vet at det er jeg som ser ut som jeg er 14, haha!), men jeg blir stadig fortalt at jeg vil sette pris på at jeg ser ung ut om noen år. Vi får se! Akkurat nå kan jeg i hvert fall si at det ikke er så gøy å bli spurt om legitimasjon når jeg skal kjøpe en dvd med 15 årsgrense... Søsterturen vår til London ble uansett en stor suksess og i tillegg til bussturer og shopping var vi på Harry Potter studio tour, King's Cross station og British Summer Time! Dere skal få se bilder av alt sammen i løpet av de neste par dagene :-)

Lest og sett i juni:

Lest:



Jeg startet måneden med å lese We were liars av E. Lockhart og ble helt slått i bakken. Boka handler om en familie som tilbringer hver sommer sammen på en privat øy og om den ene sommeren som forandret alt. Den handler om vennskap og om familie, om kjærlighet og sommer, om tap, ulykker, løgn og sannhet. Det er absolutt en bok jeg anbefaler å lese nå i sommer, selv om man gjerne vil kaste boka i veggen når man kommer til de siste sidene. Peter Pan har jeg alltid hatt lyst til å lese og fikk endelig rotet meg til det. Den var omtrent som forventet og veldig bra. Jeg har alltid likt Disney-filmen veldig godt og boka var enda bedre, en del mørkere og litt smartere, hvis man kan si det. The Fault in our Stars hadde jeg lest før, men siden filmversjonen kom ut denne måneden bestemte jeg meg for å lese boka på nytt. Første gangen jeg leste den, for to år siden, likte jeg boka veldig godt, men ved andre gjennomlesning falt den litt gjennom. Jeg har nok blitt litt mer kresen på bøker de siste to årene. Nesten halve måneden brukte jeg på å lese A Dance with Dragons av George R. R. Martin. Det er hittil siste boka i det de fleste kjenner som Game of Thrones-serien og selv om den var tung- og langlest, så likte jeg den veldig godt. Jeg blir alltid like imponert over hvor mange forskjellige plot, steder og karakterer det går an å få plass til og holde styr på. Jeg kunne ønske den var litt kortere og at noen av delene var litt mer oppsummert enn detaljerte, men det er jo sånn disse bøkene er, og jeg gleder meg veldig til den sjette boka kommer ut (hvis den gjør det noen gang!). Slutten av måneden brukte jeg på å lese Stille dager i Mixing Part av Erlend Loe og Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle, som begge er bøker jeg liker godt. De er enkle og lettleste, men har så mye mer ved seg enn det man først innser. Jeg har tenkt mye på de bøkene de siste dagene og anbefaler virkelig å lese dem! Alt i alt var juni en ganske bra lesemåned! Den beste boka var nok We were liars, mens den dårligste var The Fault in our Stars.


Sett:

• The To Do List
• Veronica Mars, sesong 1-3
• Zulu
• Coming Home
• Bring It On
• The Fault in Our Stars (kino!)
• Orange is the new black, sesong 2
• Angus, thongs and perfect snogging
• The Border Informant
• Veronica Mars the Movie
• Butterfly on a Wheel
• Uptown Girls
• Cheaper by the Dozen 2
• This is 40
• Mama
• You Again
• Step Up Revolution
• This is the End
• Harry Potter and the Goblet of Fire

Juni var måneden jeg endelig begynte å se Veronica Mars (jada, bare ti år etter alle andre) og jeg elsker det! Fordelen med å oppdage serien sent, er at jeg slapp å vente lenge på filmen og en slags "avslutning" (jeg ble ganske irritert da jeg innså at sesong 3 bare hadde 20 episoder!). Filmen var fin og egentlig alt jeg kunne ønske meg. Videre i juni så jeg sesong 2 av Orange is the new black og elsket den like mye som den første sesongen. Det at det finnes så få serier med gode kvinnelige karakterer er trist, men oitnb har i hvert fall veldig mye av det. Jeg elsker å se kvinner med alle mulige farger, former og personligheter og det er godt å se dem som virkelige personer og ikke bare kjæresten til eller søsteren til eller drapsofferet til. Ellers i juni så jeg en haug filmer, en del som jeg hadde sett før og noen nye. The Fault in our Stars likte jeg overraskende godt, selv om noen deler irriterer meg (som applausen i Anne Franks hus eller det at Hazel og Augustus vandrer rundt i Amsterdam som om Hazel ikke er syk og har kondisjon til tusen). Resten av filmene var helt ok, men ingenting som egentlig skiller seg så veldig ut (bortsett fra Harry Potter da selvfølgelig!). This is the End var så dårlig at jeg ikke klarte å se den ferdig og Zulu kunne jeg ønske var laget litt annerledes sånn at den kunne vært litt bedre. 

Hva leste og så du på i juni?