Thursday, December 31, 2015

2015, en slags oppsummering

Året begynte med snø, studier og planlegging av leseåret. Jeg fylte 24 år, kjøpte ny ryggsekk og levde stort sett på nudler og grønnsakssuppe. I februar var jeg også en tur i Skien for å feire bursdagen til beste Marit!

Jeg gikk lange turer i Oslo da våren kom. Våren kom tidlig og ble bare brutt av et intenst snøfall som heldigvis ikke varte så lenge. Våren brukte jeg på å fargelegge, lese og kjøpe altfor mange bøker på loppemarked.

Våren kom på ordentlig og jeg ryddet i bokhyllene mine. Knut Nærum hadde sin siste sending i Nytt på Nytt og 17. mai ble som vanlig feiret i bunad. I eksamenstiden brukte jeg mer tid på å lese og fargelegge enn å studere, men det gikk likevel fint på eksamen!

Det ble endelig sommer og ferie! Jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn på Forfatterstudiet i Bø og kunne nesten ikke tro det. Årets høydepunkt var da jeg endelig fikk møte McFly etter å ha vært fan i 10-11 år! Jeg begynte etter hvert å pakke alle bøkene og tingene mine ned i pappesker og nøt lange, rolige sommerdager.



Etter mange gode og rare år i hybelen på St.Hanshaugen måtte jeg ta ned ordveggen og vaske meg ut. Det var litt vemodig, men også en lettelse. Jeg jobbet også min aller siste vakt etter nesten fem år i den lille kiosken på flyplassen. Like etterpå dro vi på familieferie til Montenegro der det var litt for varmt, men veldig fint. Da sommeren tok slutt flyttet jeg til Bø og plutselig var alt annerledes. Jeg flyttet til en hybel der jeg måtte dele kjøkken med tre fremmede og måtte bo i en helt fremmed by. Heldigvis gikk det ganske fint og endelig fikk jeg tid og inspirasjon til å skrive. Da vinteren kom ble de første undulatbabyene våre født og jeg fikk møte Knausgård for andre gang. Og så ble det jul og plutselig var året over. Godt nyttår!

Tuesday, December 29, 2015

De beste bøkene i 2015

Romaner
Max, Mischa & Tetoffensiven
Drømmefakultetet
The Dumb House
The Goldfinch
The Humans

Novellesamlinger
A Portable Shelter
Bak skapet står øksen
Surrogater

Beste ungdomsbøker/YA
More Happy Than Not
Fuck verden
The Knife of Never Letting Go

Dikt/kortprosa
Du er menneske nå
Hver morgen kryper jeg opp av havet

Annet
Reasons to stay alive
Selvportrett / Selvmord
Love Sick



Hva var det beste du leste i 2015?

Thursday, December 24, 2015

God jul til alle!

Uansett om du er alene eller sammen med noen i dag, håper jeg du får en best mulig julaften. Slapp av, spis godt og pust med magen. La presset og stresset ligge og prøv å finne roen. Husk å sette pris på det du har, ikke bare det du får (eller ikke får). God jul!

Tuesday, December 15, 2015

Desember, del III

Det har blitt kaldt. Sånn på ordentlig. Sånn nesten ti minus kaldt. Sånn ordentlig begynnelse på vinteren kaldt. Og kaldere skal det bli. Jeg liker det ikke. Jeg liker ikke å gå til og fra bussen med følelsen av at blodet er i ferd med å fryse til is i årene. Jeg liker ikke å måtte sitte under minst to tepper hele kvelden for å bli i nærheten av varm igjen. Jeg liker ikke å våkne midt på natta av at jeg hakker tenner. Det siste jeg ønsker meg er en hvit jul. Akkurat når det kommer til været og temperaturen ligner jeg en del på Ebenezer Scrooge, men det skal nok mer enn tre ånder til før jeg blir glad og lykkelig over snø i håret og frost på tærne.

Jeg skriver fortsatt roman. Den vokser seg sakte til. Et problem akkurat nå er bare det at jeg har sluttet å like den første delen av romanen. Når jeg leser gjennom de første tjue sidene hater jeg nesten hvert eneste ord. Selvfølgelig kommer jeg til å måtte skrive om på det aller meste på et eller annet tidspunkt, men akkurat nå strekker ikke tiden til, nå er jeg pent nødt til å bare fortsette. Jeg klarer likevel ikke helt å slå meg til ro med og akseptere at et førsteutkast ikke trenger å være så bra. Jeg vil helst at alt skal være bra med en gang, jeg vet ikke om jeg har tålmodighet til å pirke og flytte og tenke så mye. Men jeg fortsetter uansett. Det viktigste akkurat nå er å fullføre. Hvis manuset ender opp med å bli liggende ubrukt og ensomt i en mappe resten av livet, så får det bare være. Akkurat nå vil jeg bare få det ferdig. Jeg vil skrive ut historien og legge den bak meg en liten stund. Helst før jul, i alle fall før nyttår. Heldigvis er jeg godt over halvveis til målet.

Wednesday, December 9, 2015

Desember, del II

'I et lite hus i en skog et sted 
finnes hjerterom og julefred, 
snart skal hele familien samles her, 
de kommer hjem fra fjern og nær.'
  'Inne pyntar dei juletre 
Mens dei startar verdskrig tre 
Jævlig koseleg med familieliv 
Er nervevrak etter systera mi sitt psykopati'
  'Winter's cold is too much to handle 
Pincher crabs that pinch at your sandals 
Here comes a feeling you thought you'd forgotten 
Chairs to sit and sidewalks to walk on 
Ooh you had it, but oh no you lost it 
Lookin' back you shouldn't have fought it'
  'Kunne andre fulgt den samme veg 
Har du angret på at du valgte meg'

Sunday, December 6, 2015

Desember, Del I

Skrivingen ble plutselig enda mer virkelig da vi fikk beskjed om å skrive en roman til januar. Jeg sitter på det Deichmanske biblioteket så ofte som mulig og skriver til jeg får vondt i både nakken og viljen. For hver setning jeg skriver får jeg mer og mer følelsen av at jeg absolutt ikke kan skrive. Jeg er ganske sikker på at romanen jeg skriver akkurat nå aldri kommer til å bli en roman. Likevel fortsetter jeg, for det er det man må gjøre hvis man skal skrive roman, hvis man vil skrive en roman.

Det er desember og det er mørkt ute og det er helt ok. Jeg tenker mye på hva jeg vil og ikke vil og plutselig er det som om alt det jeg trodde jeg var sikker på er snudd på hodet. Det jeg visste med sikkerhet forrige måned setter jeg nå spørsmålstegn ved. Jeg klarer ikke helt å finne ut av hvem jeg er og hvor jeg vil. Kanskje er dette noe som hører til i desember og ventetiden eller kanskje har jeg bare nådd et punkt der jeg er nødt til å begynne å svare ordentlig på mine egne spørsmål.

Tuesday, December 1, 2015

Til papirkurven

vi soler oss i måneskinn og løper gjennom natten. over trærne vokser himmelen, vi møter hverandre mellom røttene. jeg har aldri klart å forstå om det er bedre å være levende eller død. i lyngen finner vi glitrende diamanter, du finner deg selv. regnet synker oppover og samler seg i groper, klare til kamp mot seg selv eller naturen, ingen husker lenger hva de kjemper for. vi klatrer over hauger og sovner mellom drømmene.

* * *
kom
kan vi ikke bare
fortsette oppover

kan vi ikke bare
legge oss ned her i gresset

se på himmelen
og late som om vi kan være en klisjé

kan vi ikke bare legge alt bak oss
sånn som vi gjorde da vi var små

kom da


* * *

mellom linjene ligger ordene som er for store til å bli skrevet ned, på linjene står halvparten av det jeg mener

* * *

gjennom natten åpner du opp de gamle sårene, river av skorper, lar blodet flyte, legge seg som flekker på lakenet, trekke gjennom til madrassen, minnene stikker som kniver, glir gjennom huden og åpner nye sår.

* * *

jeg kveles av høsten, den ligger over meg som en tung dyne når det er for varmt i rommet, egentlig pleide jeg å elske denne årstiden, men så skjønte jeg plutselig at det var akkurat litt for mørkt og at jeg ikke egentlig kan se hvor jeg går

* * *

jeg lå på magen ved siden av deg i senga og du snakka om månen og universet og om vannet på mars, men jeg hørte ikke etter for jeg orket ikke å være en del av en sånn klisjesituasjon, jeg lyttet bare til stemmen din som liret av seg med fun facts og ting du egentlig ikke hadde peiling på og jeg skjønte at det var meningen at jeg skulle bli fascinert eller imponert, men jeg ble bare irritert, ville si at jeg egentlig bare ville sove, men jeg kunne jo ikke det

* * *

Hun er omringet av ulver. De snerrer og glefser og knurrer hele natten gjennom. I mørket ser hun bare øynene deres, av og til små glimt av hvite tenner. Den varme pusten deres slår henne i ansiktet. Hun kryper sammen og gjør seg så liten som mulig, holder øynene åpne i frykt for at de skal gå til angrep med det samme hun lukker dem. De beveger seg ikke, står i en ring rundt henne, truende, ventende. Hun klarer aldri å telle hvor mange de er. De forsvinner like gradvis som mørket. Lydene blir svakere, pusten kaldere og plutselig er de borte.

* * *

det er sånne ting som dette jeg husker: hvordan håret ditt la seg tett inntil ryggen din etter at du hadde badet, hvordan huden din ble rynkete fordi du hadde vært i vannet så lenge, smilehullene som du pleide å skjule med hendene, hvordan du løfta bare det ene øyebrynet hver gang jeg sa noe dumt, hvordan du tok tak i hånda mi og dro meg ut i vannet igjen når vi hadde blitt litt for varme og tørre.

* * *

også skjønner jeg plutselig at jeg er en av de største løgnerne selv om jeg ikke helt vet hvem det er jeg juger til eller for, vet bare at jeg har glemt sannheten et sted langt bak meg og at jeg har kommet til et punkt der det føles som om det er for seint å snu

November:

Måneden var:
  • lang
  • frustrerende
  • forvirrende

Jeg var:
  • åpen for å prøve nye ting
  • trøtt
  • irriterende

Jeg hadde:
  • litt for høye forventninger
  • ikke nok penger
  • hjemlengsel

Jeg kunne ønske jeg hadde:
  • skrevet mer
  • vært mindre redd
  • savnet mindre

Jeg lærte:
  • at poesi er et ekstremt vidt begrep
  • å akseptere at jeg ikke kan ha kontrollen hele tiden
  • at jeg klarer mer enn jeg tror

I desember skal jeg:
  • skrive drama (?)
  • skrive andre steder enn hjemme
  • vente
  • spise sjokolade
  • lese fantasy
  • klare mer
  • møte venner jeg ikke har sett på lenge
  • bake
  • håpe
  • skrive roman (?)
  • nyte

Hvordan var din november?