Sunday, April 5, 2015

Lest og sett i mars:

Lest:


Sigrid jobber som informasjonsmedarbeider i en alt-mulig-butikk. Der er hun nesten akkurat som de andre ansatte, men når hun kommer hjem er hun alene. Pappa tar kontakt når det er jul eller bursdag og tante Else ringer annenhver uke, men ellers er det ingen. Bare musene på loftet og i fryseren. En dag får hun tre boller av Snorre og da begynner det, kanskje. Et sted skinner det er en sterk roman om å være alene, om isolasjon og ensomhet og vanskelige barndomsopplevelser. Den handler om begynnelser og muligheter, men også om det umulige. Sigrid er en karakter mange kan kjenne seg igjen i og hennes hverdag er en virkelighet for altfor mange. Vibeke Riiser-Larsen skriver godt og humoristisk og får på den måten både frem alvoret og det litt komiske med det hele. Jeg har skrevet mer om romanen i dette innlegget. 4/5!





Theodore Finch vil dø og tenker konstant på hvordan han skal ta sitt eget liv. Violet Markey teller ned dagene til hun kan flytte hjemmefra og slippe unna sorgen etter søsteren som døde i en ulykke. En dag møtes de to i klokketårnet på skolen og det er uklart hvem som egentlig redder hvem. Sammen finner de endelig lyspunkter i livet, men er det nok til at Finch får lyst til å leve igjen? All the bright places er en sterk ungdomsroman om å komme seg videre og ut av mørket, men den er likevel ikke urealistisk positiv. Det er ikke nødvendigvis sånn at alt løser seg bare fordi man for eksempel finner kjærligheten. For meg var dette en helt ok roman, jeg hadde litt problemer med å tro på både karakterene og historien i begynnelsen, men det tok seg opp etter hvert. Det er absolutt en bok det er verdt å lese! 3.5/5!



I Stalins kyr følger vi livet til tre kvinner: Sofia, Katariina og Anna. Mormor, mor og datter. Anna vokser opp i Finland og lærer tidlig å benekte sin estiske bakgrunn, for moren vil beskytte henne mot horestempelet estiske kvinner har fått. Familiens historie handler om brutalitet, svik og nød under 2. verdenskrig og i Sibirs fangeleire, og senere om sovjettidens varemangel og overvåkningssamfunn. Anna tar til seg både den estiske historien sin og det vestlige samfunnets skjønnhetsidealer . I all hemmelighet utvikler hun en ekstrem spiseforstyrrelse, men hun tror hele tiden at hun har full kontroll. Sofi Oksanen er en utrolig dyktig skribent. Hun skriver om sterke temaer og får det hele til å føles veldig nært. Karakterene er velutviklede og troverdige. Jeg synes hun spesielt får godt tak på Anna og hennes spiseforstyrrelser og det er først og fremst hennes historie som imponerte meg veldig. Likevel må det sies at det er en noe tunglest roman som kanskje må leses flere ganger før man får skikkelig tak på den. 4/5!


Novellesamlingen Surrogater inneholdet sju noveller som skildrer ensomhet, pubertet og guttesinn, forholdet mellom barn og foreldre, forholdet mellom mann og kvinne, skam og skyldfølelse, lengsler og savn. Novellene formidler hvordan mennesker prøver å dempe lengslene sine ved hjelp av erstatninger - surrogater. Jeg har hatt lyst til å lese Bjarte Breiteigs noveller siden jeg leste romanen hans Mine fem år som far i fjor og jeg ble absolutt ikke skuffet. Breiteig skriver utrolig godt og han får frem så utrolig mye med få ord. Historiene hans formidler mye man kan kjenne seg igjen i og mye det er lett å engasjere seg i. Denne novellesamlingen er såpass kort at man leser den på veldig kort tid, men jeg tror det er en samling man kan komme tilbake til og finne noe nytt i hver gang. 4.5/5!




En tolv år gammel jente griper inn i foreldrenes sjalusidrama med fatale følger. Senere i livet, i et forsøk på å bøte på det vonde hun har forvoldt, velger hun bort kjærligheten for å ta seg av moren. Etter mange år finner hun ut at hun kanskje ikke er så skyldig som hun hadde trodd og hun bestemmer seg for at hun vil ta alt det tapte tilbake. Din, Alltid handler om hva skyldfølelse gjør med et menneske og hvordan det kan påvirke valg og handlinger senere i livet. Gøhril Gabrielsen forteller historien om en kvinne som har basert hele livet sitt på noe hun gjorde da hun var bare tolv år gammel og som plutselig må endre på hele sin virkelighetsoppfatning når hun finner ut at alt ikke var helt som hun trodde. Romanen er utrolig godt skrevet og det er lite eller kanskje ingenting å sette fingeren på som negativt. Jeg skal skrive et lengre innlegg om denne romanen senere, men nå holder det å si: les den! 5/5!



Etter at Guro mister faren sin flytter hun og moren til byen for at moren skal finne seg en jobb. Først har de ingen steder å bo og er ganske alene i byen, men så blir de kjent med en gammel dame som heter Tullemor, en vaktmester som heter Bjørn og hunden Personligheten. Når Tullemor flytter til Tirilltoppen får Guro være hos henne på dagtid mens moren går på "vaktermesterskole" hos Bjørn slik at hun skal få sjansen til å bli vaktmester i blokk Z. Guro er en bok jeg husker at jeg leste da jeg var yngre, men jeg husket ikke så mye av hva den handlet om. Det var morsomt å lese den på nytt nå. Historien om Guro er nok ikke like engasjerende nå som den var da den ble gitt ut, men det er likevel en veldig sjarm i boka og karakterene. Kanskje er det nostalgien som snakker, men det er absolutt en bok det er verdt å lese. 4/5!





'Hold ut. Det er det jeg ber deg om hele tiden. Om å holde ut. Ikke gi opp. Bare vente på hjelp.' Det finnes mennesker som pakker seg inn i plast foran teven, førstehjelpsdukker man må redde om og om igjen, det finnes fedre som likevel ikke skal dø, en luftballong over byen om natten, det finnes jenter som er så tynne at de nesten ikke er til, kollisjonsputer som ikke virker, mobiltelefoner uten strøm, og rundt dette finnes en ambulanse man helst vil unngå. Men, det finnes også mennesker å elske der ute, venner som venter, det gjelder å holde ut, for hjelpen er på vei. Ambulanse er den beste novellesamlingen jeg har lest, uten tvil. Nå har jeg lest den 4-5 ganger og hver gang oppdager jeg noe nytt. Johan Harstads noveller er ikke bare sterke, de går også inn i hverandre og forteller en historie sammen. Det er vondt og det er rart og det er ekte og det er akkurat sånn det skal være. Og det handler om å holde ut. 5/5!



Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa. Da han flyktet til Gran Canaria forsøkte norske Emilie å hjelpe, men til slutt ble Samuel likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak seg har han opplevelser ingen i dette landet vet noe om. De som ikke finnes handler om de menneskene som ikke hører til noe sted, som må gjemme seg for å unngå å bli sendt tilbake til et land de ikke er trygge i. Romanen er sterk og spennende og tar opp temaer som de fleste ikke vet så mye om og som man sjelden tenker på. For meg føltes det litt som om noe manglet, men det er likevel en god roman og jeg likte spesielt slutten, selv om den er vond og vanskelig. 4/5!





I morgen skal vi sitte i solen handler om 11 år gamle Oscar og hans forhold til moren. En mor som ikke klarer å være som andre vanlige mødre. En mor som ikke orker sønnen sin helt, en mor som sliter, en mor som slår. En mor som fyller sønnen sin med redsel, med skam, og med savn. Brynjulf Jung Tjønn skriver så utrolig godt. Han skriver poetisk og enkelt samtidig som det er en enorm dybde i det. I morgen skal vi sitte i solen er en veldig annerledes barnebok om temaer som er vanskelige, men likevel viktige. Det er sjelden at bøker som dette skrives for barn og Tjønn gjør det så utrolig bra og fint. Jeg skulle bare ønske boka var litt lenger. 4.5/5!





Dag Vidar blir sendt til en ny familie, på et nytt sted. Han får nye joggesko, katt, kjæreste og et DV-kamera. Med DV-kameraet filmer han sitt nye liv. Alt går veldig bra, men jo lenger han kommer i filmen om sitt nye liv, jo reddere blir han for å avsløre det som har skjedd. Yatzy handler om å være 15 år og tåle alt - unntatt seg selv. Jeg leste denne boka for første gang på ungdomsskolen, men jeg husker ikke så godt hva jeg syntes om den den gangen. Denne gangen syntes jeg rett og slett den var litt kjedelig. Yatzy har absolutt sine kvaliteter og jeg forstår hvorfor så mange elsker den, men den ga ikke meg noe særlig. Jeg følte ikke helt at jeg fikk grep på karakterene og historien var litt for forutsigbar. 3/5!




Sett:
  • Astrid - en fortelling om Astrid Lindgrens liv 
  • If I Stay
  • i love lucy & bekka
  • Fresh Off the Boat, sesong 1
  • Broad City, sesong 2
  • Annie
I april brukte jeg aller mest tid på å lese, men det ble likevel et par filmer og noen serier. Dokumentaren om Astrid Lindgren er veldig veldig fin og anbefales på det sterkeste. Youtube-serien i love lucy & bekka er morsom og lett å kjenne seg igjen i. Fresh Off the Boat er utrolig morsom og på mange måter viktig. Constance Wu er fantastisk! Broad City er og blir en av mine absolutt favorittserier. Både If I Stay og Annie skuffet egentlig veldig, de ga meg rett og slett veldig lite.

Hva leste og så du på i mars?

3 comments:

  1. Skal si du har fått lest noen bra bøker i mars. Jeg leste Din, alltid i går, og er enig med deg, denne fortjener et stort publikum. Simon Stranger er også en forfatter jeg heier på, med tanke på flere priser :) Ønsker deg en flott innspurt på påskeferien!

    ReplyDelete
  2. Jeg har kun læst All the Bright Places, og den brød jeg mig slet ikke om :( Er glad for du havde en bedre oplevelse end mig.

    Var også skuffet over If I Stay. Den var godt nok kedelig på film :)

    ReplyDelete
  3. Ser ut som om du fikk lest mye fint i mars, så supert :) Og jeg har tenkt å lese "All the bright places" selv snart, spent på å finne ut hva jeg syns. Ellers var det mange av disse bøkene som hørtes interessante ut og jeg håper du har hatt en super påske <3

    ReplyDelete